n ukes tid etter å ha bivånet dette fuktige superhelteventyret, er det én scene som særlig sitter igjen. Helten, i ført noen Jesus Kristus/Christer Falck-aktige gevanter, og hans utkårete vandrer rundt på et marked...
Godt at man fikk restartet Tranformers-franchisen igjen, for det siste kapitlet The Last Knight (2017) var sørgelige greier.
Island har sin egen Michelle Fairley, og hun er akkurat like vass som Catelyn Stark i Game of Thrones. Halldóra Geirharðsdóttir spiller Halla i den islandske vinneren av Nordisk råds filmpris, og gjør det med bravur.
Det skorter ikke på ambisjon når man velger å filmatisere Per Pettersson bestselgende og prisvinnende roman «Ut og stjæle hester». Men så er ikke akkurat Hans Petter Moland uambisiøs i utgangspunktet.
Da var det Roald Amundsen som sto for tur, i den stadig lengre rekka av historiske norske helter som får livshistorien sin filmatisert. Regissør Espen Sandberg har tidligere stått bak både Max Manus (2008) og Kon-Tiki (2012), riktignok sammen med Joachim Rønning. Amundsen beviser at han står fint på egne bein.
Jeg ser deg er en god dokumentarfilm, det er det viktigste. Filmen er kompetent fotografert og regissør Maria Salazar er flink til å komme under huden på folk – både de som medvirker i filmen og oss som sitter og se på.
Så fort man godtar at Troll – Kongens hale ikke har særlig mye med verken norsk folketro eller Asbjørnsen og Moes forvaltning av den å gjøre, åpenbarer det seg en ganske artig barnefilm.
Filmskaper Martin Lund leverte det glimrende dramaet Mer eller mindre mann i 2012 – en film som kastet et både alvorlig og humoristisk blikk på den såkalte generasjon X; folk som ble født utover 70-tallet og som hadde sine formative år på 90-tallet, da ironi, distanse og gjøgling med alt som innebærer et snev av alvor og inderlighet sto på dagsordenen.
Om du ikke har hørt om Don Shirley eller Tony Vallelonga, er du nok ikke alene. Førstnevnte var en svart virtuos jazzpianist som gikk under navnet Doc (før andre falske musikalske doktorer begynte å dukke opp, som Doctor Fink og Dr. Dre), som bl.a. ble genierklært av selveste Shostakovich.
Den tyske kunstneren og naturfotografen Matto Barfuss er internasjonalt kjent som «Gepardmannen». Han er sterkt fascinert av store kattedyr...
Finske Baby Jane er en filmatisering av Sofi Oksanens 2005-roman ved samme navn og skildrer purunge Jonnas forelskelse i mer rocka og erfarne Piki.
Dette kunne lett ha vært en deprimerende film, men filmskaper Jon S. Baird behandler dem med såpass respekt og ærefrykt at filmen aldri føles elegisk, og filmen er åpenbart laget med respekt og kjærlighet.