Green Book
USA 2018
Regi: Peter Farrelly
Med: Viggo Mortensen, Mahershala Ali
Genre: Dramakomedie
Premiere: 1. februar
4 stjerner
Om du ikke har hørt om Don Shirley eller Tony Vallelonga, er du nok ikke alene. Førstnevnte var en svart virtuos jazzpianist som gikk under navnet Doc (før andre falske musikalske doktorer begynte å dukke opp, som Doctor Fink og Dr. Dre), som bl.a. ble genierklært av selveste Shostakovich. Vallelonga var en italiener som jobbet store deler av livet sitt på Copacabana i New York, og senere fikk en liten skuespillerkarriere i bl.a. Gudfaren, Dog Day Afternoon og Raging Bull, som til slutt kulminerte i at han spilte mafiaboss Carmine Lupertazzi i The Sopranos. I 1962 la Shirley ut på en reise gjennom sørstatene, for å oppleve mer av USA og framføre for hvite, privilegerte rikinger, med Vallelonga som sin sjåfør. Det er denne reisen Green Book tar for seg.
Filmen byr på en perfekt tidskoloritt, flott musikk og masse hjertevarme.
Selv om filmen er mye inne på raseskillet og andre politiske temaer fra 60-tallet, er den først og fremst en både koselig og morsom film. Ikke så overraskende når regien står ved Peter Farrelly, som står bak 90-tallssuksesser som Dum og dummere, Alle elsker Mary og My, Myself and Irene. Green Book er heldigvis litt mer raffinert enn disse. Mye av humoren kommer fra forholdet mellom den stille og sofistikerte Doc, og den pratsomme og slibrige Tony. Det siste de forventer på turen er å bli venner, og selv om publikum kan se det komme på mils avstand, er det gjort med masse sjarm og glimt i øyet. Mahershala Ali er perfekt i rollen sin, og jaggu klarer ikke Viggo Mortensen å overbevise som drøy italiener også. Det er litt forutsigbart og i lengste laget, og karakterene framstilles i overkant typete, men filmen tar det igjen med perfekt tidskoloritt, flott musikk og masse hjertevarme.
Nicolai Berg Hansson