Kombinasjonen kong Arthur, nazister, troll, og hemmelige agenter var mer enn hjernen min klarte å romme.
Det er ikke sånn at jeg ikke vet hva jeg kan forvente her. Men Swingers er bare morsom de få gangene den ikke prøver å være det. Skylden er delt mellom manuset og skuespillerne.
Mest av alt lurer jeg på hva jeg skal med denne filmen. Jeg sitter ikke igjen med stort annet enn å tenke at barselgrupper ser utelukkende slitsomt ut, og lite hyggelig. På toppen av dette virker Vi er her nå å være preget av svakt håndverk på den audiovisuelle fronten.
Henrik M. Dahlsbakken må vel sies å være en av Norges aller mest produktive regissører, som gjerne slipper en film på kino i året og har flere jern i ilden løpende. De Fredløse er tydelig inspirert av Terrence Malick, men blir påtrengende poetisk og drukner i egne visjoner.
Når filmen er over er det ikke som om tåken letter og du skjønner alt, men som om tåken endelig har tvunget deg til å forlate skogen for å oppsøke en mer forståelig verden.
Veiene til to urfolk-kvinner med vidt forskjellige bakgrunner krysses når gravide Rosie blir utsatt for et voldelig angrep av kjæresten, og Áila finner henne på gata og tilbyr å hjelpe.
Kanskje har ideen vært at historien bør være så forutsigbar og forenklet som mulig, for dermed å kunne la det politiske budskapet skinne tydelig. Resultatet er heller en film som er både kjedelig og uengasjerende, og der hvert lite problem kjennes som nettopp det – et lite problem.