Villmenn

Villmenn
3
av 10

Danmark 2021

Regi: Thomas Daneskov  
Med: Rasmus Bjerg, Bjørn Sundquist, Rune Temte, Zaki Yousef, Sofie Gråbøl
Genre: Dramakomedie
Premiere: 22. april

Et uhyre skrøpelig moderne manns-ego står for fall i Villmenn. Et skråblikk på den moderne mannsrollen kunne vært festlig å utforske, men det blir neppe dette forsøket som står igjen som noe forgylt kroneksempel for ettertiden. Villmenn blir nemlig hverken spesielt interessant, morsom eller banebrytende – og det knaker i så godt som alle kvalitetsledd.

Premisset er såre enkelt: dansk mann (alder: midtlivskrise) er lei av at familie- og hverdagslivet forventer så urimelig mye av ham, derfor vil han tilbake til et slags peak-vikingstadium; med genitalieforlenger i form av pil og bue og vital pelsprakt. Tilbake til den maskuline ‘urtilstanden’. Dette må naturligvis skje i Norge (med dertilhørende samnordisk støttekronerulling?). Her møter han på ubrukelige lokale politistyrker, lyssky dopsmuglere og må attpåtil flykte fra konen som selvfølgelig leter høyt og lavt med både barn og kanin på slep for å jage den sørgelige eksistensen tilbake til den uutholdelige familiepinebenken. For en skjebne!

Det litt håpløst oppbrukte plottpremisset kunne muligvis reddet seg inn et par hakk med litt finstemt manusarbeid, mer gjennomført energi i klipp og regi, og noen visuelle krumspring utover ren norgesreklame. Skuespillerne gjør det de kan innenfor de stusselig innskrenkende rammene de har fått risset opp. Som danmarksboende nordmann kan undertegnede beklageligvis også bekrefte at det ikke er sneket seg noen finurlige språklige spissfindigheter under radaren, som kunne løftet tilsynelatende dvask manusføring til nye høyder. Det du ser er det du får, og jeg drister meg til å påstå at det krever en viss tilbøyelighet til platt drengerøvs-humor for å kunne sette oppriktig pris på den magre underholdningsverdien i både konsept og utførelse. Hvis det er din kopp mjød, er det en ørliten sjanse til stede for en slags fornøyelig kveld i kinosetet. 

Villmenn er visst en ‘ommer’, som man sier på dansk, for å illudere at det er tilbake til tegnebrettet. 

Ida Cathrine Holme Nielsen