Norge 2021
Regi: Henrik M. Dahlsbakken
Med: Benjamin Helstad, Filip Berg, Åsmund Høeg, Lia Boysen
Genre: Drama
Premiere: April (dato kommer)
Henrik M. Dahlsbakken må vel sies å være en av Norges aller mest produktive regissører, som gjerne slipper en film på kino i året og har flere jern i ilden løpende. De Fredløse er tydelig inspirert av Terrence Malick, men blir påtrengende poetisk og drukner i egne visjoner.
Vi følger Johannes og den karismatiske svensken Mikael på et lovløst røvertokt gjennom et naturskjønt landskap, fulgt med håndholdt kamera tett på skuespillerne. Det er et interessant utgangspunkt, som dessverre fortelles på en måte som er svært vanskelig å leve seg inn i eller rives med av. Spillet blir unektelig mer Donald-røveri enn stilsikker Bonnie & Clyde; karikert, men forsøkt intimt og underspilt på en og samme tid.
Det er ingen tvil om at Dahlsbakken har kvaliteter som filmhåndverker, og hele filmen er taktilt skutt på 16mm. Da må det være lov å forundre seg over at ting som kostymearbeid er så ujevnt. Gamle dager er ikke bare gamle dager, og det virker fort bare slurvete når det står 1926 på tekstplakaten, mens elementer av bekledning (og musikk) stundevis befinner seg et helt tiår frem i tid – selv om dette bestemt ikke er noe alle hverken trenger- eller kommer til å legge merke til. Det som holder seg i tråd med den faktiske periodens overordnede silhuetter, virker nesten litt tegneserieaktig overfladisk utført. Det påvirker helhetsinntrykket. Håkan Hellströms sangtekst För sent för Edelweiss og Avril 14th av Aphex Twin dukker også opp midt i det hele, så det er noe som tyder på et dristig forsøk av en eller annen art. Hvis det er snakk om kunstneriske frie valg, så fremstår de dessverre vage og ubegrunnede, og bærer mest preg av manglende research og finesse.
At man våger å eksperimentere er selvfølgelig en kvalitet det står respekt av, men i De Fredløse virker eksperimentet og fortellingen retningsløs, og filmen utgir seg for å ha en dybde, innsikt og autentisitet som ikke er til stede når man gjennomgår sømmene.
Ida Cathrine Holme Nielsen