Reisen til Yoshino
Japan 2018
Regi: Naomi Kawase
Med: Juliette Binoche, Masatoshi Nagase, Takanori Iwata, Minami, Min Tanaka
Genre: Drama
Premiere: 26. april
2 stjerner
Naomi Kawase er blant Japans mest kjente og anerkjente regissører. Hun har vunnet gjeve filmpriser ved flere festivaler, og også hennes nyeste film var nominert til Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes. Den vant ikke. Selv ikke Juliette Binoche, hvis ansikt ofte er verdt kinobilletten alene, klarer å redde dette flytende og kvasifilosofiske manuset fra å bli en både forvirrende og kjedelig film. Det er trist, for en stjerne av Binoches kaliber kunne virkelig vært en måte for Kawase å nå ut til et enda bredere publikum.
Rent filmteknisk er ikke Reisen til Yoshino så dum. Kawase og fotograf Arata Dodo maner fram nydelige bilder av de japanske skoger, men det er samtidig begrenset hvor mange ganger man lar seg fascinere av lys gjennom løvverk eller tåke over fjelltopper. Miljøet etableres fort, liksom. Og så er vi der, i den japanske skogen, og venter på at historien vi er blitt forespeilet faktisk skal utspille seg. Sakte og forsiktig snegler den seg framover, gjerne avbrutt av at karakterer ganske umotivert forsvinner eller dukker opp igjen.
Historien om den ensomme japanske skogvokteren og den franske forskeren på leting etter en sjelden sopp kunne vært både romantisk og mystisk. I stedet blir den et utmerket bakteppe for dine egne vandrende tanker, et slags nynnende mantra som like gjerne kunne gått i bakgrunnen. Det er vanskelig å finne noe som virkelig trollbinder her, og det i en film der mystiske og magiske elementer hele tiden lurer et sted langt der borte blant de mosekledde trærne. Når filmen er over er det ikke som om tåken letter og du skjønner alt, men som om tåken endelig har tvunget deg til å forlate skogen for å oppsøke en mer forståelig verden.
Mads Kvalvaag Halvorsen