Etter en lang pandemi med mange utsatte premierer, har 2022 vist seg å bli et knallbra år for både filmer og serier. Det har vært gode filmer i alle sjangere, men noen hevet seg over de andre. Her er ansvarlig redaktør Eirks og film- og serieanmelder Thors fem favorittfilmer fra året som har gått!
Eirik Bull
Jeg legger ikke skjul på at jeg er mest opptatt av science fiction, fantasy og fandom. Livet er tross alt for kort for hverdagsdrama og heldigvis har 2022 vært et godt år for mine favorittsjangere! Her er mine fem favorittfilmer fra året som har gått:
1. The Batman
Regissør Matt Reeves hentet inn Twilight-stjernen Robert Pattinson til å spille den kappekledde hevneren – og verdens beste detektiv – i en ny tolkning av Batman. The Batman er noe annet enn det vi har sett tidligere. Langt mørkere og voldligere – her ser vi Batman i starten av hans karriere som skurkenes skrekk. Han har ennå ikke funnet balansen mellom hevn og rettferdighet, og det, sammen med en fantastisk rollebesetning, med blant annet Paul Dano, Colin Farrell, Jeffrey Wright, Andy Serkis og Zoë Kravitz, gjør dette til den tidenes beste Batman-film.
Jeg visste virkelig ikke hva jeg gikk til da jeg skulle se denne på pressevisningen tidligere i år. Det pretensiøse tåketpratet i Tenet og de begredelige Twilight-filmene gjorde vel kanskje at jeg forhåndsdømte Robert Pattinson, men etter nesten tre timer i mørke, regnglatte og voldelige Gotham City var jeg overbevist. Robert Pattinson er den beste Batman!
Les min anmeldelse av The Batman her.
2. Top Gun: Maverick
En oppfølger til Tony Scotts 80-talls action-klassiker? Er det ingen originalitet igjen i Hollywood? Ting tyder på at det faktisk er det, og med Top Gun: Maverick får vi en av de få eksemplene på en oppfølger som raser forbi sin forgjenger. Joseph Kasiniskis Top Gun: Maverick er et knallsterk og emosjonelt action-drama om traumer, tidens tann og nye generasjoner. Og den har det som garantert er filmhistoriens heftigste jagerflyscener!
Tom Cruise er kjent (eller kanskje vi skal si beryktet) for å pushe filmgrensene med stunts og heftige actionscener. Den nå 60 år gamle amerikaneren er gutten som aldri ville bli voksen, og jo eldre han blir, desto heftigere blir filmene hans. Men Top Gun: Maverick er både rørende og ærlig, og blant alle årets filmer, er det kanskje den som har surret mest rundt oppe i hodet mitt.
Les min anmeldelse av Top Gun: Maverick her.
3. Avatar: The Way of Water
Det har gått 13 år siden vi for første gang ble med James Cameron til Pandora. Den første Avatar-filmen var årevis foran for sin tid innen spesialeffekter og 3D-teknologi, og banet vei for en helt ny trend innen 3D-film. Dette originale science fiction-universet var også James Camerons talerør for hans engasjement rundt naturvern og innfødtes rettigheter. Med Avatar: The Way of Water har vi altså blitt med tilbake til Pandora, og det vakrere enn noen sinne. Dette er på ingen måte en subtil film, og Cameron går denne gangen rett i strupen på blant annet hvalfangst og overfisking.
Som med den første Avatar-filmen, traff Avatar: The Way of Water meg rett i hjertet. Historien er hakket mer komplisert denne gangen, men det er jo ingen hemmelighet at hovedrollen i disse filmene er, mer enn noe annet, planeten Pandora. Den første filmen var som et enkelt eksperiment, men nå har James Cameron hatt 13 år på å utvikle dette science fiction-universet. Og det synes!
Les min anmeldelse av Avatar: The Way of Water her.
4. Nope
Den amerikanske regissøren Jordan Peele var kanskje mest kjent for morsomme sketsjer og gags med hans kollega og skuespiller Keegan-Michael Key. Men med filmer som Get Out, Us og i år Nope, har Peele etablert seg som filmverdenens nye grøsserkonge. Filmene hans kombinerer sosiale kommentarer med en type subtil grøss som får selv hardbarka sjanger-entusiasten til å skjelve, og med Nope tar han for vår avhengighet til underholdning til en hver pris.
Jeg har alltid vært fascinert av UFO-filmer. Jeg tror ikke på slikt selv, men da vi var barn leste storebroren min (forfatteren Bjørn Andreas Bull-Hansen) høyt fra bok om uforklarlige hendelser, og jeg ble livredd for UFO’er. Det var det nifse og subtile som var verst. Jeg var mer redd for filmer som Close Encounters of the Third Kind enn Alien. Nå som voksen blir jeg veldig skjeldent skremt av filmer, men Nope spiller virkelig på barndomsfrykten. Dette er den beste grøsseren jeg har sett på årevis!
Lest Thors anmeldelse av Nope her.
5. Doctor Strange in the Multiverse of Madness
Det er lett å få inntrykk av at Disney masseproduserer Marvel-filmer og serier. Og det ligger vel litt sannhet i det også. Fase IV av Marvel Cinematic Universe har vært av nokså blandet kvalitet, noe som kanskje ikke er så rart, da det er vanskelig å toppe Avengers: Infinity War og Avengers: Endgame. Men noen glimt i mørket er det. I 2021 var det Spider-man: No Way Home og i år var det uten tvil Sam Raimis Marvel-horror-blanding Doctor Strange in the Multiverse of Madness.
Hvordan man ser på superheltfilmer handler ofte om hvilken superhelt som er favoritten. Er det Superman eller Batman? Captain America eller Iron Man? En av mine store favoritter har lenge vært Doctor Strange, og det er vanskelig å se for seg bedre casting enn da Benedict Cumberbatch tok på seg rollen i 2016. Doctor Strange in the Multiverse of Madness er en glimrende blanding av tradisjonell Marvel-action og Sam Raimis Evil Dead-horror. Dette var gøy!
Les min anmeldelse av Doctor Strange in the Multiverse of Madness her.
Thor Aaberg
2022 har vært et godt filmår for meg! Jeg liker mange typer filmer, men skal ikke nekte for at jeg har en lei tendens til å trekkes mot det mørke, merkelige og absurde. Dette gjenspeiles i filmene jeg har likt best i år. Her er mine fem favoritter fra filmåret 2022:
1. Everything Everywhere All at Once
Filmen som har alt! Everything Everywhere All at Once kombinerer intens action med absurd komedie, sci-fi, familiedrama og (til en viss grad) eksistensiell filosofi. Michelle Yeoh spiller den kinesisk-amerikanske immigranten Evelyn Quan Wang, som sammen med sin mann Waymond (spilt av Ke Huy Quan) driver et vaskeri. Da skattevesenet skal revidere skatten til bedriften går alt til helvete på bakglatte ski, i det Evelyn blir tvunget til å koble seg sammen med versjoner av henne selv fra alternative univers for å bekjempe en trussel som truer med å tilintetgjøre alt og alle i multiverset.
Jeg elsket denne filmen på alle mulige måter. Kampscenene i denne filmen er noen av de mest absurde, intense og underholdende jeg har sett i noen film. Michelle Yeoh serverer en solid rolle som Evelyn, og det underliggende familiedramaet i filmen er både sårt og vakkert. Filmen bugner av fantasi og kreativitet (vi er f.eks. innom et festlig univers hvor alle har pølsefingre). Regissører Daniel Kwan og Daniel Schreinert utforsker multiversteorien på en mer overbevisende måte enn jeg har sett i noen andre filmer.
2. The Batman
Den kappekledde hevneren er tilbake, mer mørk, depressiv og brutal enn han noen gang har vært. Det er ingenting som å se en ubalansert mann med cosplay-fetish legge ned solid detektiv-arbeid og dele ut grisebank til de som fortjener det i Gothams korrupte underverden. Paul Danos utmerkede tolkning av Riddler er grimmere og mer moralsk komplisert enn skurkene vi har sett i tidligere filmer. Den solide rollebesetningen skader heller ikke, med skuespillere som blant annet Colin Ferrell, Jeffrey Wright, Andy Serkis og Zoë Kravitz.
Etter å ha sett Nolan-trilogien var jeg overbevist om at vi hadde nådd høyden innen filmer om flaggermusmannen, men så feil skulle jeg altså ta. Feil var også mine antagelser om at «glitregutten» Robert Pattinson i rollen som Batman umulig kunne fungere. Jeg liker det mørkt, og denne filmen leverer! Regissør Matt Reeves har i mine øyne gitt oss den beste Batman-filmen til dags dato.
Les Eiriks anmeldelse av The Batman her.
3. Nope
Jordan Peels Nope var et forfriskende pust innen UFO-filmsjangeren. Denne spektakulære sci-fi-thrilleren utfordrer seernes forventninger til hva slags film man skal se og hva som egentlig foregår.
Merkelige lyder, underlige værfenomener og strømbrudd plager stadig Haywood-ranch, hvor søsknene O.J (spilt av Daniel Kaluuya) og Emerald (spilt av Keke Palmer) driver med hesteoppdrett.
Hester forsvinner, folk forsvinenr og en dag kommer en UFO til syne over ranchen. Søsknene vil fange dette på film og tjene penger på det. De kommer fort til å angre på å ha tiltrukket seg oppmerksomheten til det som lurer oppe i skyene.
Nope er en utpsykende og merkelig film fra start til ende, som utforsker hvordan ulike mennesker reagerer i møte med noe de ikke forstår. Filmen mikser frykten for det fremmede, med humor, og refleksjoner over våre menneskelige natur. Dette er Peels mest eksperimentelle film så langt, et eksperiment jeg synes den fungerte utmerket. Jeg liker godt å sitte igjen på slutten av en film og tenke «WHAT?!? Hva er det egentlig jeg har sett på nå?»
Lest min anmeldelse av Nope her.
4. Crimes of the Future
Léa Seydoux som Caprice.
I en ikke så fjern fremtid har menneskeheten begynt å mutere til det punket at de begynner å produsere nye, fremmede organer inne i kroppen. Saul Tenser (spilt av Viggo Mortensen) og Caprice (spilt av Léa Seydoux) er to performance-kunstnere kjente for å utføre live-kirurgishow hvor de fjerner disse nye organene. Dette er regissør David Cronenbergs retur til det han var aller mest kjent for i gamle dager: ubehagelig utforsking av absurde univers hvor det kroppslige og organiske fremstilles i et annet lys en vi er vant til. Kirurgien fremstilles som sensuell, nærmest seksuell. For å sitere Kirsten Stewarts rolle i filmen «Kirurgi er den nye sex».
Jeg har alltid vært glad i Cronenbergs filmer, så dette var et gledelig gjensyn. Jeg liker freaky shit, og utforskning av litt absurde premisser, og denne filmen byr på mer enn nok av begge deler. Det er egentlig ingen skrekk i denne filmen, annet en det ubehaget vi føler ser det kroppslige her. Av og til klarer den nesten å fremstille den intime kirurgien som noe vakkert og fint. En fascinerende film!
Les min anmeldelse av Crimes of the Future her.
5. Glass Onion
Glass Onion er et mordmysterium hvor den ufordragelige milliardæren Miles Bron inviterer de minst like ufordragelige, rike vennene sine ut til en gresk ferieøy for en dekadent langhelg hvor de skal løse et konstruert mordmysterium. Det viser seg midlertid at det forekommer et ekte mord under oppholdet, og at alle de inviterte har mer enn nok motiv for å ta livet av Bron. Mesterdetektiven Benoit Blanc (spilt av Daniel Craig) må løse saken og finne ut hvem som er morderen. Filmen byr på god underholdning og et rikt galleri med skuespillere som Edward Norton, Janelle Monáe, Leslie Odom, Kate Hudson, Katheryn Hahn og Dave Bautista.
Enda denne typen film ikke er 100% min greie, synes jeg den var veldig underholdende. Det er alltid tilfredsstillende når rike rasshøl får sitt pass påskrevet, og Daniel Craig gjør seg svært godt som mesterdetektiv med sørstatsaksent. Er dette verdens mest kompliserte og overraskende mordmysteriefilm? Njæ, det er den kanskje ikke, men den er velkonstruert, ser veldig bra ut og er vel verdt å se.