Foto: Storytelling Media AS

Marguerites lidenskap

Når en kvinnelig matematiker hevder å ha knekt koden som menn har brukt over 200 år på å forstå.

Hvordan kan en briljant matematiker vurdere å forlate sin karriere og i stedet bruke sitt talent på ulovlig hasardspill? Det trengs ikke mer enn en kald, upedagogisk kommentar og en destruktiv kritikk for å få selv de mest dedikerte genier til å tvile på seg selv og sine evner. Marguerite Hoffmann (Ella Rumpf) prøver å få kontroll på verdens uendelighet gjennom sitt arbeid med å løse Goldbachs formodning, en av de eldste uløste problemene i tallteori som del av sin doktorgradsavhandling. Hun, som forsøker å få kontroll på orden gjennom matematikk, får sjansen til å presentere sin avhandling ved Frankrikes beste universitet, École Normale Supérieure. På dagen for hennes store presentasjon, oppdager en annen student, Lucas Savelli (Julien Frison), en feil i hennes arbeid, noe som fører til en katastrofal vending i hennes karriere og personlige liv. Regissøren Anna Novion har i intervjuer påpekt at Marguerites tese umiddelbart blir ugyldiggjort når menn finner feil i hennes løsning.

Novion har samarbeidet med den franske matematikeren Ariane Mézard for å sikre at alle matematiske detaljer i filmen er autentiske. Dette samarbeidet sikrer at de matematiske aspektene i filmen, inkludert de komplekse ligningene og teoriene, er korrekte og troverdige. Hun ble inspirert av sin egen følelse av isolasjon og dislokasjon som ung, og ønsket å vise parallellene mellom matematiske og kunstneriske prosesser, samt utfordringene med å være kvinne i et mannsdominert miljø. Marguerites lidenskap hadde sin premiere på Cannes filmfestival i 2023, og har blitt beskrevet som en historie om en ung kvinnes kamp for å balansere sitt geni med menneskelige følelser og samfunnsforventninger.

Den destruktive kritikken får henne til å vende ryggen til matematikken da hennes selvtillit og sikkerhet raser sammen. Da bestemmer hun seg for å slutte med matematikk og søker nye veier i livet. Ironisk nok fører denne reisen henne til ulovlig pengespill, der hun bruker sine matematiske ferdigheter i mahjong, et spill kjent for sin kompleksitet og krav til strategisk tenkning på et lavere nivå, men spillet fører henne tilbake til det matematiske universet. Dette viser hvordan faglige og personlige kamper kan føre til vekst og selvinnsikt.

Lucas og Marguerite har en aslappende samtale på et kinesisk spisested, hvor deres komplekse forhold begynner å utvikle seg. (Foto: Storytelling Media AS)

Bruken av matematikk som symbol på orden er ikke tilfeldig. Allerede de gamle grekerne så matematikk som nøkkelen til å forstå ikke bare verden, men også til å nå den absolutte sannheten. For dem representerte matematikk noe langt utover dens praktiske nytteverdi; det var en suveren form for sannhet og skjønnhet. Matematikkens presisjon og logikk ble betraktet som et middel til å oppnå en dypere innsikt i universets fundamentale strukturer. Marguarites lidenskap utforsker ikke bare hennes faglige kamp, men også hennes personlige reise mot å finne ny mening og gjenoppdage sitt ståsted. Filmen viser hvordan motgang og kritikk kan forandre livets kurs, men også hvordan indre styrke og utholdenhet kan føre til en ny forståelse og oppvåkning.

Akkurat derfor synes jeg det ble uheldig at «Marguerite’s Theorem» ble oversatt til «Marguerites lidenskap». Hele filmen handler egentlig om en kvinnelig matematiker og den nådeløsheten man finner i mannsdominerte yrker. Å snakke om lidenskap og følelser når det gjelder kvinner, er ofte en urettferdig overdrivelse, og dette var et uheldig perspektiv som filmen ikke klarte å unngå i oversettelsen, synes jeg. Det er også like klisjéaktig når filmen fremstiller, og anmeldere uten kritikk aksepterer, at den «virkelige verden» begynner med ulovlig Mahjong-spill og tilfeldig sex. Dette er en kjedelig stereotypi, nesten som å påstå at en frustrert mann som drikker for mye alkohol, har funnet sin frihet. Slike fremstillinger reduserer komplekse menneskelige reaksjoner til forutsigbare og overfladiske narrativer. I stedet for å utforske de dype og nyanserte aspektene ved Marguerites kamp og utvikling, faller filmen inn i lettvinte løsninger som undergraver både rollefigurens reise og seerens opplevelse.

Filmen utforsker egentlig hvordan matematikken påvirker Marguerites syn på verden og seg selv. Hennes ferdigheter og logiske tenkning hjelper henne i ulike aspekter av livet, selv når hun prøver å distansere seg fra den akademiske verden. Filmen illustrerer kraften i matematikk, ikke bare som en akademisk disiplin, men som en måte å forstå og navigere livet på.

Men filmen handler ikke kun om det faglige eller det eksistensielle. Kjærlighet er et sentralt tema som utforskes parallelt med Marguerites faglige utfordringer. Hennes møte med kjærligheten starter med en intens konkurranse, som skaper en dyp konflikt mellom henne og Lucas. Deres felles lidenskap for matematikk fungerer som en bro, som etter hvert bringer dem tilbake til hverandre, og deres vennskap utvikler seg gradvis til en nærhet mellom dem.

Under en tur diskuterer Lucas og Marguerite utfordringene i hennes oppgave. Denne scenen viser hvordan deres faglige rivalisering utvikler seg til en dypere forbindelse og kanskje mer enn et vennskap. (Foto: Storytelling Media AS)

Ved siden av kjærligheten rommer filmen også et rebelsk vennskap med danseren Noa (spilt av Sonia Bonny), som tilfører mye dans og sosialt liv til Marguerites tilværelse. De mest underholdende og litt morsomme øyeblikkene som lener seg mot komedie utfolder seg i denne delen av filmen. Dette vennskapet bidrar til å utvide Marguerites horisonter og gir henne en pause fra hennes intense akademiske verden, samtidig som det tilfører en ny dimensjon til hennes personlige utvikling. Kjærligheten i Marguerites lidenskap er en kompleks vev av konkurranse, vennskap, og romantikk som spiller en kritisk rolle i Marguerites personlige vekst og profesjonelle gjenoppblomstring. Forholdene hun danner, særlig med Lucas og Noa, hjelper henne å navigere gjennom krisene og finne en ny retning i livet.

Overgangen mellom filmens personlige relasjoner og dens musikalske landskap er sømløs, da musikken spiller en viktig rolle i å forsterke de emosjonelle øyeblikkene og dynamikken mellom rollefigurene. Musikken i filmen er nøye utvalgt og komponert for å reflektere Marguerites indre verden, hennes kamper og triumfer, og de varierte relasjonene hun utvikler. Komponert av Pascal Bideau, er lydsporet kjent for sine stemningsfulle og emosjonelt ladede toner som skaper en atmosfære som forsterker filmens emosjonelle øyeblikk. Bideau, som har en talent for å bygge komplekse lydlandskaper, bruker både klassiske og moderne elementer for å reflektere Marguerites indre reise og de følelsene hun opplever gjennom filmen.

Når Marguerite opplever intens stress eller skuffelse, forsterker musikken disse følelsene med lavmælte, melankolske toner som hjelper publikum å føle dybden av hennes krise. På den andre siden, når hun finner ny inspirasjon eller opplever gjennombrudd, skifter musikken til mer opplyftende og håpefulle melodier. Disse endringene speiler hennes indre forvandling og nyoppdagede innsikter.

Under konferansescenen, hvor Marguerites avhandling blir utfordret, bygger musikken opp spenningen frem mot avsløringen av feilen. Denne lydoppbyggingen skaper en følelse av forventning og sjokk, som trekker publikum dypere inn i Marguerites opplevelse. Tilsvarende, i Mahjong-sekvensene, brukes rytmiske og nesten hypnotiske toner for å fremheve spillets strategiske og intense natur, noe som ytterligere involverer publikum i spenningen og intensiteten i disse øyeblikkene.

Marguerite sitter dypt i tanker under en Mahjong-seanse, der hun får bruke spillets kompleksitet som en tilbakekomst til sin faglige lidenskap. (Foto: Storytelling Media AS)

Regissør Anna Novions samarbeid med Pascal Bideau sikrer at musikken ikke bare er atmosfærisk, men også autentisk i sin refleksjon av den matematiske verdenens struktur og logikk. Musikken bruker ofte repetisjon og mønstre som minner om matematiske sekvenser, noe som gir en følelse av orden midt i kaoset, og speiler filmens temaer om matematikkens rolle i å forstå og navigere i livet.

Samlet sett er musikken en kritisk komponent som bidrar til filmens emosjonelle dybde og atmosfæriske kvalitet. Pascal Bideaus komposisjoner speiler Marguerites personlige og faglige reise, og gir publikum en dypere forståelse av hennes opplevelser. Musikken fungerer som en bro mellom rollefigurenes indre liv og deres ytre utfordringer, og gir filmen en ekstra dimensjon av forståelse og følelsesmessig resonans. som styrker narrativet og rollefigurenes utvikling.

Ella Rumpf gir en imponerende prestasjon som Marguerite Hoffmann. Tidligere har Rumpf oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin rolle i filmen Raw (2016), hvor hun portretterte en medisinstudent som utvikler en appetitt for menneskekjøtt. Denne rollen viste hennes evne til å håndtere komplekse og utfordrende rollefigurer. Rumpf viser ikke bare Marguerites intense lidenskap for matematikk, eller hennes dype skuffelse og den personlige veksten som følger av hennes utfordringer, men hun jobber nøye med Marguerites fysiske uttrykk som for eksempel måten hun går på og hvordan hun beveger seg både med kroppen og i ansiktet.

Jean-Pierre Darroussin leverer en troverdig prestasjon som Marguerites professor og mentor Laurent Werner. Han skaper en dynamisk relasjon på lerret. Darroussin er en veteran innen fransk film og teater, kjent for sine roller i Le Havre (2011) og Les pressentiment (2006).

Relasjonen mellom Marguerite og hennes professor Werner er preget av en kompleks dynamikk av konkurranse, veiledning og holdningskonflikter. (Foto: Storytelling Media AS)

Julien Frison spiller Lucas Savelli, Marguerites konkurent og kjæreste. Frison gir rollefiguren en blanding av arroganse og sårbarhet, og hans interaksjoner med Rumpf skaper en intens dynamikk som driver mye av filmens drama. Frison er en ganske ung skuespiller men hans erfaring med komplekse rollefigurer gjør ham godt egnet til rollen som Lucas.

Det eneste som gnager litt, er at regissørene ofte velger å vise kjedelige romantiske relasjoner fra et mer naturalistisk perspektiv, men unngår å visualisere den rå og ekte lidenskapen på nært hold; Når Marguerite har et følelsesløst møte med en tilfeldig fyr, fokuserer kameraet intenst på deres ansikter, noe som forsterker den ensidige og plagsomme naturen i øyeblikket. Imidlertid, når det skjer mellom henne og Lucas, sender kameraet oss videre til en nymalt vegg med deres håndavtrykk, og unngår dermed en dypere, mer følsom skildring av deres forhold. Dette er en veletablert nå utdagtert visuelt språk som regissørene bør revurdere i fremtiden for å finne et bedre og mer nyansert uttrykk.

Gjennom sitt samarbeid med Bideau og skuespillerne, har regissør Anna Novion likevel skapt en film som ikke bare handler om matematiske teorier og faglige utfordringer, men også om menneskelige relasjoner og den indre styrken som trengs for å overvinne motgang. Marguerites lidenskap er en rik og tankevekkende film som vil resonnere dypt med sitt publikum.

Marguerites lidenskap
5
Regi
Anna Novion
Skuespillere
Ella Rumpf, Jean-Pierre Darroussin, Clotilde Courau
Lengde
114 minutter
Premiere
28. juni 2024
Skribent