Dette er en historie du antagelig kjenner godt fra før. Unge Bruce Wayne, sønn av en rik industrialist og/eller filantrop (avhengig av versjonen du ser eller leser), blir vitne til foreldrenes brutale mord i en bakgate. Sorg og raseri inspirerer Bruce til å ta opp kampen mot kriminaliteten i Gotham City, som den svartkledde og maskerte Batman.
Vi har sett mange tolkninger av Bob Kanes ikoniske tegneseriehelt i årenes løp. Mot slutten av 80-tallet kom den amerikanske regissøren Tim Burton med sin versjon, med Michael Keaton i hovedrollen som Batman, og med Jack Nicholson i rollen som The Joker. Og Tim Burton klarte til og med å overgå sin egen film med oppfølgeren på starten av 90-tallet. Dessverre ble dette fulgt opp av Joel Schumachers klønete forsøk på å lage Batman-film. Her ble Michael Keaton byttet ut med George Clooney, og de mørke og gotiske gatene i Gotham City fikk et nytt og fargesprakende strøk maling. Og da vi nølende kom til Schumachers andre oppfølger, minnet det hele mer om et homoerotisk rave-party fra 90-tallet.
Åtte år senere, i 2005, var det den britiske regissøren Christopher Nolans tur til å prøve seg, med Christian Bale i rollen som Batman. Resultatet var Batman Begins, den første filmen i det som skulle bli Dark Knight-trilogien: en mer realistisk og seriøs tolkning enn det vi hadde sett tidligere. Og det var bra. Veldig bra! Den andre filmen i trilogien, The Dark Knight, med avdøde Heath Ledger i rollen som The Joker, er ofte å se på lister over tidenes beste filmer. Senere var det Ben Affleck som tok på seg den svarte kappen. Kallenavnet «Batfleck» kom raskt, og fans diskuterer fremdeles om hans tolkning av rollen var en genistrek eller katastrofe.
Og nå har vi altså en ny Batman.
Jeg var i utgangspunktet veldig skeptisk da jeg hørte det var Robert Pattinson som skulle spille den svartkledde hevneren. Da jeg først hørte om det, forbandt jeg ham mest med den forferdelige Twilight-serien, og til tross for at Pattinson har spilt en rekke gode roller etter det, er det vanskelig å glemme hans rolle som den glitrende og ganske så creepy vampyren. Og det hører med til historien at Christian Bale alltid var min favoritt Batman/Bruce Wayne. Hva nytt kunne Robert Pattison og regissør Matt Reeves levere?
Svaret er: Veldig, veldig mye! The Batman er annerledes, men er samtidig kanskje den beste tolkningen jeg har sett av rollen. Filmen strekker seg til rett under tre timer, uten at et eneste minutt virker for mye. Den er mørk, brutal og skitten. Dette er mer en krim-thriller og noir-drama enn det vi har sett i tidligere Batman-filmer, og det hele minner til tider veldig om David Finchers Se7en. På en måte gjør også The Batman for filmens protagonist det samme som Todd Phillips sin fantastiske The Joker gjorde for hans erkefiende i 2019.
Matt Reeves har samlet et fantastisk knippe skuespillere til denne filmen. Her ser vi Andy Serkis i rollen som Bruce Waynes butler og sårt trengte samtalepartner. Serkis spiller ham hardere og kanskje mer kynisk enn det vi har sett i andre filmer. Jeffrey Wright er fantastisk som politidetektiv James Gordon og Zoë Kravits (datteren til Lenny) gjør en særdeles god innsats som innbruddstyven Selina Kyle/Catwoman.
På den andre siden av loven, og gjerne på feil side av Batmans knytteneve, møter vi Colin Farrell, her nesten ugjenkjennelig som gangsteren og nattklubbeieren Oswald Cobblepot (også kjent som The Penguin). I tillegg gir Paul Dano oss en glimrende tolkning av The Riddler, som er så forskjellig fra Jim Carreys grønnkledde gærning fra 90-tallet som vi kan komme. Heldigvis er Joel Schumachers forferdelige Batman-filmer langt bak oss nå.
I The Batman møter vi den svartkledde anti-helten to år etter at han tok på seg masken og kappen for første gang. Han er fremdeles sterkt preget av foreldrenes død, og drevet av hevn og raseri mer enn noe annet. I to år har han spredd frykt blant de kriminelle, men han frykter kanskje like mye seg selv og det han er i ferd med å bli. Robert Pattinson er perfekt til denne rollen.
The Batman er også mer en detektiv-historie enn noe annet. Når borgermesteren i Gothan City blir funnet død, blir Batman kalt inn av sin venn, detektiv James Gordon. Morderen er den mystiske «The Riddler», som bruker sosiale medier og gåter for å utføre sin plan. Og når flere viktige og mektige mennesker i Gotham blir drept, må Batman og James Gordon forøke å løse gåtene og finne The Riddler.
I The Batman blir vi også invitert inn i hodet på den traumatiserte Bruce Wayne. Som sagt, så er dette en type rolle Robert Pattinson er utmerket til. Bruce Wayne er full av raseri, og på mange måter mer voldelig og ubalansert enn skurkene han jakter på. På tross av at The Batman holder seg nært til tegneseriekildene, er det en type realisme i denne filmen vi ikke har sett tidligere, selv ikke i Christopher Nolans filmer. På en måte minner det hele meg om Arkham-spillene til Rocksteady Studios, og det er en god ting! Dette understrekes av fotograf Greig Frasiers (Dune, Rogue One, Zero Dark Thirty) fantastiske bilder. Det er kanskje ikke veldig subtilt, men fremdeles noe av det aller beste jeg har sett i sjangeren.
The Batman er den mest modne og voldelige versjonen av historien vi har sett til nå, og best egnet for et voksent publikum. Og jeg trodde aldri jeg ville si dette: Matt Reeves har nettopp slått Christopher Nolan av tronen med en Batman-film der Twilight-stjernen Robert Pattinson spiller den kappekledde hevneren.
Eirik Bull