top gun cruise

Top Gun: Maverick

Raser forbi forgjengeren i Mach 10!

USA 2022
Regi
Joseph Kosinski
Manus
Ehren Kruger, Eric Warren Singer, Christopher McQuarrie
Skuespillere
Tom Cruise, Jennifer Connely, Miles Teller, Jon Hamm, Glen Powell, Lewis Pullman, Ed Harris, Val Kilmer
Sjanger
Action

Den originale Top Gun var med på å definere action-sjangeren da den kom ut i 1986. Filmen var regissert av den nå avdøde Tony Scott, og hadde som kjent både Tom Cruise og Val Kilmer i hovedrollene som rivaliserende jagerflypiloter i den amerikanske marinen.

Top Gun inspirerte en haug billige etterligninger, der alle og enhver plutselig skulle hoppe inn i pilotsetet til et jagerfly eller kamphelikopter for å fly av sted for å sprenge skurker – som på den tiden helst befant seg i Russland eller Midtøsten.

Det er en stund siden 80-tallet. Noen ting forandrer seg, men mye er det samme, som man sier. Verden er et veldig annerledes sted, og Tom Cruise er 36 år eldre. Den originale Top Gun ble kanskje ikke elsket av kritikerne den gangen, men i dag er det er vanskelig å si at filmen er noe annet enn en action-klassiker. Top Gun er en slik film man kan pause på et tilfeldig punkt, og sjansen er stor for at bildet du ser på skjermen er fra en av de mange ikoniske scenene. Og i år, etter mer enn tre tiår, får vi altså en oppfølger. Nødvendig? Kanskje ikke. Men om du ser den, vil du forstå hvilken genistrek den er.

«The need for speed!»

I Top Gun: Maverick møter vi igjen Kaptein Pete «Maverick» Mitchell (spilt av Tom Cruise). Nå om dagen jobber han ute i ørkenen som test-pilot for eksperimentelle (og veldig raske) fly. Behovet for å utfordre grenser og nå stadig høyere fart sier noe om den tidligere jagerflypilotens mentale tilstand. Pete har unngått både venner og forfremmelse. Skyldfølelsen for det som skjedde med hans venn og co-pilot Nick «Goose» Bradshaw tynger.

Men når militær etterretning finner ut at en ikke navngitt utbryterstat er i ferdig med å utvikle atomvåpen, blir Maverick kalt inn for å trene en ny gruppe piloter til et oppdrag for å uskadeliggjøre faren. Veien går videre til Top Gun flyskole, der en av hans nye studenter er sønnen til hans avdøde venn, løytnant Bradley «Rooster» Bradshaw.

Mens vonde minner og anklager om skyld legger en en demper på stemningen, er det opp til Maverick å forme pilotene til en effektiv gruppe som er i stand til å samarbeide på et livsfarlig oppdrag. Samtidig blåser Maverick liv i forholdet til sin ekskjæreste, Penelope «Penny» Benjamin (spilt av Jennifer Connely), noe som gir ham et innblikk i at et liv uten livsfarlige oppdrag i luften også kan ha mening.

Tom Cruise som Pete «Maverick» Mitchell.

Jeg har en innrømmelse å komme med. Som jeg skrev innledningsvis, er den originale Top Gun en klassiker. Men til tross for en stor interesse for jagerfly og angrepshelikoptere som barn, så jeg aldri filmen igjen. Den var en av mange lignende filmer, og den gangen så jeg ikke hvordan den skilte seg ut. Min interesse for jagerfly har avtatt litt med årene, men jeg må innrømme at det kriblet litt en gang jeg så en F-14 Tomcat (samme typen fly som i den originale Top Gun) fly over meg en gang jeg studerte i Honolulu på Hawaii. Litt nerd må det være lov å være!

Top Gun: Maverick overrasket på mange måter. Det er en av de få oppfølgerne som er bedre enn forgjengeren på alle måter. Dette gikk først opp for meg i en scene der Maverick besøker sin gamle venn Tom «Iceman» Kazanzky (spilt av Val Kilmer). Tom, som nå er admiral, er syk med kreft, og kan så vidt snakke. Scenen var sterk. Val Kilmer, en av mine filmhelter fra barndommen (spesielt fra fantasy-filmen Willow!), sliter selv med strupekreft, og scenen rørte meg til tårer. Her ser vi to venner som begge forstår at de antagelig ikke vil se hverandre igjen. Det var en scene jeg ikke ventet å se i en Top Gun-oppfølger. Dette er en film om så mye mer enn jagerfly og tøffe macho-piloter!

Jennifer Connely og Tom Cruise i Top Gun: Maverick.

Top Gun: Maverick handler, mer enn noe annet, om tidens tann og det at vi faktisk blir eldre. Det handler om at det er greit å gi fakkelen over til en ny generasjon, enten det er en gjeng brautende jagerflypiloter eller våre egne barn. I Top Gun: Maverick blir skillet mellom de to noen ganger utydelig. Hvor er balansen mellom omsorg og inspirasjon? Hvor langt skal vi pushe de vi har ansvar, nei, omsorg, for?

Når vi møter Maverick er han på et sted i livet der han bare finner mening når han utfordrer alle grenser. Det er en spesielt vakker scene i starten av filmen der flyet han sitter i oppnår stadig høyere fart. Døden er uvesentlig. Kun farten gir mening. Og når flyet han sitter i krysser Mach 10, leder det til å en slags spirituell ekstase etterfulgt av ødeleggelse. Den ikoniske «Need for speed!» fra den første filmen har blitt en besettelse. Top Gun: Maverick er denne pilotens sjanse til et normalt liv igjen.

Top Gun: Maverick er en fenomenal film som fungerer på så mange flere lag enn den allerede knallgode forgjengeren. Sant nok, nostalgien er sterk og referansene er mange, men de brukes aldri opp. Filmen gir oss også en ypperlig balanse mellom pilotenes private liv og den intense dramatikken som foregår med jagerfly i luften – scener som er noe av det mest virkelighetstro jeg har sett, rett og slett fordi det er virkelig. Disse scenene ble nemlig filmet med skuespillerne i ekte jagerfly i luften.

Det et er ingen tvil. Top Gun: Maverick er en av 2022s aller beste filmer.

Eirik Bull

top gun jet
Top Gun: Maverick
5