Fuckings bygda

Mariam er i midten av tjueårene, høylydt, fri og vill. Hun lever et utsvevende liv i hovedstaden med raveparties, sex og rusmidler, samtidig som hun drømmer om å leve som kunstner. Søsteren ringer plutselig og ber henne innstendig om å komme tilbake til bygda, for å deale med en absurd situasjon knyttet til deres avdøde far. Tilbake på gamle trakter må hun deale med vanskelige følelser knyttet til familien og farens bortgang, samt navigere gamle vennskapsforhold og konsekvensene av hennes tidligere handlinger.

Noen år før forlot Mariam (spilt av Mina Dale) hjemstedet sitt i Gudsbrandsdalen og flyttet til Oslo. Skammen og det sosiale stigmaet som fulgte etter at hun beruset dukket opp under farens begravelse, etterfulgt av en uventet latterkrampe, kan ha spilt en rolle i beslutningen om å forlate bygda. Nå som hun er tilbake, må hun gjenoppbygge forholdet til sin fremmedgjorte storesøster Katrine (spilt av Vilde Moberg). Overraskende avdekkes det at urnen de begravde noen år tidligere ikke inneholdt farens aske, men ved en feil var byttet med en annens. Dette tvinger søstrene til å organisere en ny begravelse, noe som vekker følelser de trodde var begravet sammen med faren.

Katrine bor fremdeles i barndomshjemmet deres, med kun farens overlevende gullfisk Gunnar, som selskap. Hun ønsker å gi faren en verdig andre avskjed og håper at lillesøster Mariam vil ta ansvar og hjelpe med forberedelsene. Mariam har imidlertid egne planer og er mer opptatt av sitt eget liv. Den geografiske og tidsmessige avstanden mellom dem har tæret på forholdet, og Mariams mangel på ansvar gjør situasjonen enda mer komplisert. Vil søstrene klare å finne tilbake til hverandre, eller er det for sent?

Filmen Fuckings bygda er både regissert og manusforfattet av Frøydis Fossli Moe, i samarbeid med Maria Wiik. Begge har også deltatt i produksjonen av filmen. Frøydis har en omfattende bakgrunn med kortfilmer og viser seg komfortabel med både fiksjon og dokumentarer. Dette er hennes debut som spillefilmregissør, og filmen varer i 1 time og 13 minutter. Fossli Moes filmer berører ofte genuine, til tider utfordrende, menneskelige temaer og er preget av håndholdt kameraføring og rask dialog. Frøydis var en av de tre regissørene som arbeidet med den unike filmen Megatown, som ble utgitt tidligere samme år. Megatown er en humoristisk western-musikal der majoriteten av rollebesetningen har ulike funksjonsnedsettelser.

Filmen Fuckings bygda treffer flere følelsesstrenger samtidig. Den serverer rikelig med humor, til tider av den mørkere sorten. Humoren dreier seg ofte rundt Mariams fargerike, men småkjipe personlighet, forholdet til søsteren, bygda og det absurde ved begravelse nummer to for faren. Samtidig utforsker filmen mellommenneskelig varme, dramatikk og legger vekt på underliggende følelser av sorg og fortvilelse. Tittelen og atmosfæren i filmen resonnerer spesielt med de som har flyttet fra mindre bygdesamfunn og de som bærer komplekse følelser rundt sin egen oppvekst og fortid.

De to søstrene utstråler tydelig ulikt temperament og personlighetstrekk: Mens Katrine er preget av ansvarlighet, alvor og nøkternhet, fremstår Mariam som egoistisk, sta og useriøs. Der Katrine prioriterer andre over seg selv, velger Mariam det motsatte. Skuespillet i filmen holder en gjennomgående høy standard, og det er ikke overraskende at det er nettopp i dynamikken mellom søstrene at filmens nyanserte spekter av følelser, både utfordrende og vakre, kommer til syne. De to gamle vennene til Mariam, portrettert av Gard Løkke og Maria Wiik, styrker på en troverdig måte Mariams sårbare og klønete forsøk på å gjenopprette gamle forbindelser.

Filmingen av Fuckings bygda strakte seg over steder som Oslo, Ringebu og Vinstra, alle steder der regissøren selv har røtter. Det virker som om Fossli Moe forsøker å formidle et intrikat indre følelseslandskap knyttet til oppvekst og historie, noe som trolig vil appellere til mange som kan kjenne seg igjen i tematikken. Siden Fuckings bygda er en indie-produksjon uten støtte fra større produksjonsselskaper, ble den realisert med et betydelig begrenset budsjett, takket være engasjementet til mange nyutdannede entusiaster. Denne friheten har også gitt Fossli Moe muligheten til å fortelle historien slik hun ønsker det.

Er du glad i frittstående norske filmproduksjoner og ønsker å oppleve en film som tar for seg vanskelige følelser knyttet til familie og oppvekst, vil jeg anbefale deg å se denne filmen hvis du får muligheten.

Fuckings bygda kan sees på filmfestivalen Oslo Pix 31. september, Amandus Blikkfang 21. september, Vega Scene 27. september og vil bli tilgjengelig på kino utover høsten i år.

Hør podcastepisoden vår om filmen her:

Og hør forrige episode om Frøydis var med på her: