I Dream Scenario finner en klumsete familiefar ved navn Paul livet sitt snudd på hodet når millioner av fremmede plutselig begynner å se ham i drømmene sine. I utgangspunktet fascinert, tar Pauls liv en uventet og kaotisk vending når hans opptredener om natten utvikler seg til marerittaktige scenarioer. Paul, som sliter med å håndtere sin nyvunne og surrealistiske berømmelse, står overfor utfordringene som oppstår når grensene mellom drømmer og virkelighet viskes ut.
NB: denne anmeldelsen inneholder ingen spoilere, og avslører lite om filmens innhold.
Det er sjelden jeg får favorittfilmer umiddelbart etter å ha sett dem. Vanligvis trenger jeg et par visninger for å faktisk sette skikkelig pris på dem og hvorfor filmen(e) er så gode. Dream Scenario er unntaket. Her ble jeg umiddelbart slått i bakken av filmens tematikk og filmens kinematografi. Det er så mange absurde scener i filmen som funker så godt sammen, og for noen som har sett mye film så sniker det seg inn en del referanser til gode gamle skrekkfilmer som Nightmare on Elm Street. Det er gøy.
Regissør Kristoffer Borgli er nok en av regissørene vi får se mye av de neste åra. Fordi GOD DAMN! Dream Scenario er det jeg vil påstå er en triumf innen moderne filmproduksjon. Borgli har skapt et mesterverk som ikke bare utfordrer konvensjonene, men også gir publikum en uforglemmelig opplevelse. Man sitter igjen med en følelse av å ha vært vitne til noe storslagent rett og slett.
Handlingen er like engasjerende som den er fantasifull. Dream Scenario kaster oss inn i en verden der virkelighetens grenser blir utfordret, og drømmer blir vevd sammen med livets kompleksiteter. Historien følger hovedkarakteren, Paul, spilt av Nicolas Cage, som leverer en strålende prestasjon, gjennom en labyrint av drømmer og virkelighet, hvor grensene mellom fantasi og realitet blir stadig mer flytende. Hva er virkelig og hva er drøm? Dream Scenario dyrker også en form for mørk humor som jeg setter stor pris på. Det absurde og det mørke finner sammen i en perfekt symbiose.
En av filmens styrker er dens visuelle estetikk. Hvert bilde er nøye komponert og gir et visuelt festmåltid for publikum. Effektene er blendende, og bruk av lys og skygge skaper en surrealistisk atmosfære som underbygger filmens overordnede tema. Lydsporet er også enestående, med en emosjonell dybde som forsterker følelsene som utfolder seg på lerretet. Filmen er en slags miks mellom body horror, mørk komedie og fantasy, og jeg elsker det. Filmen er til tider brutal å se på, både fysisk og følelsesmessig.
Skuespillerne i filmen leverer på alle fronter. Nicolas Cage gir en uforglemmelig tolkning av hovedrollen, og støttes av et talentfullt ensemble som gir liv til de mangfoldige karakterene. Cage er skikkelig skikkelig god i denne. Han er rett og slett fantastisk. Og dette kommer fra en som ikke er superfan av Cage som skuespiller. Kjemien mellom skuespillerne er eksepsjonell, og det er tydelig at filmen har klart å samle et team som virkelig forstår og omfavner historiens kompleksitet.
Manuset er en briljant miks av originalitet og dybde. Dialogene er smarte og tankevekkende, og historien utvikler seg på en måte som holder publikum på kanten av setet gjennom hele filmen. Regissøren utforsker tematikk som virkelighet, drømmer og menneskets indre konflikter på en måte som utfordrer seernes egne oppfatninger. Jeg har ikke sett Borgli sin forrige film, Syk Pike, men jeg elsker body horror. Og jeg elsker hva han har gjort med Dream Scenario.
Dream Scenario er ikke bare en film, det er en opplevelse. Denne filmen vil ikke bare tilfredsstille de som søker en visuell fest, men den vil også utfordre tankene dine og etterlate deg med spørsmål som vil vare lenge etter at rulleteksten har rullet over skjermen. En absolutt perle som bør sees av alle filmelskere. Kristoffer Borgli har levert en film som ikke bare møter forventningene, men overgår dem på alle måter. Jeg bøyer meg i støvet. Dette er en av mine nye favorittfilmer.
Madelen Krogh
