Amerikanske Margaret Daino (Nell Tiger Free) ser frem til å starte sitt nye liv som nonne ved et barnehjem i Roma på 1970-tallet. Her finner hun tilhørighet og søsterskap blant de andre på hjemmet, og knytter et spesielt bånd til “problembarnet” Carlita som minner om hennes egen oppvekst i statene. Idyllen varer ikke så lenge før hun oppdager en konspirasjon og en ondskap som truer hele menneskeheten om hun ikke får stoppet den.
Våren har begynt å melde sin ankomst og dere vet hva det betyr?
Vi er halvveis til Halloween!
Riktignok er sen-oktober i all sin skumle, herlige, oransje og godterifulle prakt fortsatt et halvt år unna, men det føltes virkelig som om det var Halloween med Arkasha Stevenson’s The First Omen på storskjermen. Her får horror-fans noe de kan virkelig kose seg med mens de venter på skrekkens høysesong.
Ikke siden Scream (2022) har et nytt innslag til en horror-franchise føltes nytt og originalt, men fortsatt klassisk. Det er tydelig at Stevenson har god kjennskap til resten av The Omen-serien og til horror-sjangeren som en helhet, og har laget en så lidenskapelig gjennomført film at selv oppbrukte klisjeer som ekle barnetegninger, sinnsyke smil, og et soundtrack fra Mark Korven (The Lighthouse, The Black Phone som høres ut som et spøkelseskor fra helvete fortsatt har en effekt.
Til tross for iskalde grøss, er filmen en varm, gul og sommerlig opplevelse som sender oss rett til sommer i Italia på 70-tallet, en overgangstid der moderne Vespa scootere, disco, og demonstrerende studenter står i sterk kontrast mot den katolske innflytelsen på kulturen.
Handlingen er tro mot og passer inn med kildematerialet, altså Richard Donner’s klassiske The Omen (1976) men den klarer også å gi oss en del av historien vi ikke har sett enda, altså den om kvinnene. De kvinnelige karakterene i filmen er sammensatte mennesker, både gode og onde, men alltid først om fremst mennesker.
Nonnene vier livet sitt til kirken og Jesus, men Sister Silvia (Sônia Braga) ler fortsatt av minnene om den kjekke melkemannen som jobbet i nabolaget da de var unge. Fremtidige nonne Luz (Maria Caballero) drar ut på byen kledd i finstasen fordi det er viktig å sette pris på hva det er hun egentlig skal si fra seg. De har skumle planer for fremtiden, men tar godt vare på de foreldreløse småjentene på barnehjemmet.
Kvinner, selvbestemmelse, og kropp er sterke temaer i The First Omen, og mye av skrekken sentrerer seg rundt fødsel og graviditet.
Jeg tror noe av det skumleste jeg har vært med på var å være gravid. Følelsen av å ikke lenger ha kontroll eller være like egenrådig over kroppen min som det jeg var før var svært skremmende. Dessuten måtte jeg plutselig ta ekstra vare på den siden jeg delte den med noen andre, noen jeg ikke kunne vite hvordan kom til å være før de ble født.
Det var selve graviditsprosessen som skummel, men heldigvis var det ikke så skummelt å få datteren min, hun var jo en engel (hvert fall etter hun ble vanlig menneskefarget og mistet den rare dunen som vokste i ørene hennes.) Jeg trengte ikke være like redd for hvem (eller, hva…) som skulle dukke opp som karakterene i denne filmen.
Fødsel og graviditet er det mest naturlige i hele verden, men la oss være ærlige: I en horror setting kan det potensielt by på ekstremt mye body horror, som vi ser i denne filmen.
SOM jeg klør etter å begynne å ramse opp alle tingene som fikk meg til å si “ÆSJ” høyt på min aller første pressevisning blant andre, mer erfarne filmanmeldere, men jeg tror jeg unner andre effekten av å gå inn så blind som mulig.
Jeg sier bare at The First Omen satte en nye standard i “shock value” for en ganske herdet skrekkentusiast, og jeg kommer ikke til å glemme den første fødsel-scenen med det første.
YIKES. 10/10 på gore-skalaen.
En vakker og skremmende filmopplevelse, som sitter igjen i kroppen lenge etter man først har sett den. The First Omen er et forfriskende og forstyrrende bidrag til sjangeren, og spesielt fans av filmer som Rosemary’s Baby, Carrie, The Exorcist, og (jeg må vel også slenge med…) The Nun kommer til å kose seg fælt med denne homagen.
Happy (halvveis) til Halloween!
Fire entusiastiske stjerner.
