The Zone of Interest

I et idyllisk hjem med vakker hage lever kommandant Rudolf Höss ut drømmelivet med sin kone og fem barn. Dagene er preget av familiekos i naturen, fisking og svømming i den lokale elven. Utenfor hagen, bak en høy, mur pumper Auschwitz‘ krematorier kontinuerlig ut tjukk røyk, mens de hjerteskjærende skrikene og dystre ekkoene av geværskudd knapt legges merke til av den tilfredse familien. 

Rudolf Höss (spilt av Christian Friedel) er den tyske kommandanten ansvarlig for driften av konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. Han er en aktet mann, kjent for å effektivisere operasjonene han har ansvar for. I skarp kontrast til de grufulle realitetene han administrerer, utspiller det rolige og lykkelige familielivet seg hjemme. Barna leker ubekymret, mens kona Hedwig (spilt av av Sandra Hüller), tar seg av hagearbeidet. Tjenestefolket sørger for orden og serverer måltider. Familien lever et liv tilsynelatende uberørt av verden utenfor, og nyter hverdagen til fulle.

Innimellom mottar Rudolf besøk fra fremstående offiserer, tjenestemenn eller venner som kommer for å motta instrukser, sosialisere eller vise sin respekt for kommandanten. Rudolf godkjenner byggingen av et nytt krematorium som vil effektivisere avlivningen og kremasjonen av utallige jøder. En av dagene, mens han og barna svømmer i elven, oppdager Rudolf levningene av en fange i vannet. Barna må gråtende gjennomgå en omhyggelig vask og desinfisering, mens Rudolf strengt irettesetter sine underordnede for deres uaktsomhet.

The Zone of Interest er en historisk dramafilm skrevet og regissert av Jonathan Glazer, kjent for filmer som Sexy Beast (2000), Birth (2004) og Under the Skin (2013). Filmen er basert på boken med samme navn av Martin Amis og er et internasjonalt samarbeid mellom USA, Storbritannia og Polen. The Zone of Interest vant både Grand Prix-prisen og FIPRESCI-prisen på årets Cannes Film Festival og vil trolig vinne fler priser i løpet av året.

Rudolfs ledere, imponert over hans innsats i Auschwitz, beslutter å gi ham en forfremmelse. Dette innebærer at han sammen med familien må flytte til Oranienburg, i nærheten av Berlin, hvor han skal overvåke alle konsentrasjonsleirene i regionen. Rudolf prøver å motsette seg flyttingen og nøler med å fortelle kona nyheten som vil forstyrre deres idylliske drømmeliv. Sint og opprørt trygler Hedwig ham om å overbevise sine overordnede til å la henne og barna bli igjen i drømmehuset, imens Rudolf utfører sitt nye oppdrag. 

Der mange filmer om Holocaust viser oss de groteske, umenneskelige handlingene som ble utført i konsentrasjonsleirene, går denne filmen i motsatt retning. Glazer benytter seg mesterlig av subtile kontraster og godt lyddesign for å skape en ekstremt forstyrrende psykologisk atmosfære gjennom hele filmen.

Filmen framstår som subtil og lite eksplisitt i sin grafiske fremstilling, men gjør desto sterkere inntrykk gjennom sin effektive bruk av kontraster og gjennomtenkte cinematografi. De skrekkelige hendelsene er aldri direkte synlige, men utspiller seg alltid rett utenfor kameraets rekkevidde. Likevel blir de formidlet gjennom lyder og indirekte tegn, noe som påvirker tilskuerens fantasi på en dypt urovekkende måte. Vi aner røyksøylene og vakttårnene i bakgrunnen, hører de fopinte skrikene, geværskuddene og lyden av togene som frakter jødene til leiren for gassing og kremasjon.

The Zone of Interest er en film med bemerkelsesverdig lite plott og et svært begrenset handlingsforløp, annet enn det stillferdige hverdagslivet til familien Höss. Dette er på mange måter både filmens sterkeste og svakeste punkt. Sidestillingen av den hverdagslige familieidyllen og de umenneskelige vederstyggelighetene vi vet forgår utenfor synsfeltet vårt er særdeles effektfull. Samtidig fører mangel på et betydningsfullt narrativ til at filmen tidvis kan oppleves som litt monoton på grunn av det banale hverdagslivet som skildres.

Noen få scener stikker seg imidlertid ut: Underlige nattlige sekvenser hvor en ung jente prøver å skjule mat i gjørmen hvor fangene jobber på dagtid, i et forsøk på å gi dem håp og næring. Samtidig viser Hedwigs besøkende mor at hun ikke er like blind overfor det grusomme bakteppet som resten av familien. Den aller sterkeste scenen i filmen eret nåtidsglimt fra Auschwitz, hvor vi får se et makabert vitnesbyrd på grusomhetene som ble begått under Höss.

Skuespillet i filmen holder en høy standard. Christian Friedel er troverdig i rollen som stramme tyske kommandanten, det samme er Sandra Hüller i rollen som hans kone Hedwig. Selv om man kan ane noe varme mellom dem, virker ekteskapet deres mer praktisk en romantisk, særlig siden de sover i separate senger. Det er også verdt å merke seg at det er snakk om Rudolf Höss i denne filmen, en historisk person med et navn som er til forveksling likt Hitlers «høyre hånd» Rudolf Hess, men det er altså ikke snakk om samme individ.

Navnet The Zone of Interest kommer visstnok av et kallenavn SS-soldatene hadde på området rundt Auschwitz. Hvis jeg skal tolke litt selv ville anta at det også kan ha noe å gjøre med nazistenes villighet til å fortelle seg selv historier for å rasjonalisere sine egne forferdelige handlinger mot et folk de så som annerledes enn dem selv. En beskrivelse av hvordan egne interesser og verdier ivaretas på bekostning av andre, og hvordan dette kan manifestere seg i de mest ekstreme former for umenneskelighet.

For de som er interessert i historiske filmer om grusomhetene begått under andre verdenskrig, representerer The Zone of Interest en essensiell filmopplevelse. Dette er en rystende skildring av nazistenes dehumanisering av jødene under Holocaust, en nedtonet, men skarp analyse av menneskelig ondskap og fremmedgjøring. Dersom du er ute etter heftig action, spektakulære eksplosjoner og intrikate plot, vil nok denne filmen ikke møte dine forventninger. Det samme gjelder for de med sarte sjeler. Uavhengig av hva som driver deg til å se den, kan jeg garantere en meningsfull og dypt forstyrrende filmopplevelse som vil bli sittende i minnet lenge.