Når en gruppe venner oppdager hvordan de kan påkalle ånder ved hjelp av en balsamert hånd, blir de hekta på spenningen det medfører. Men moroa tar en skremmende vending når en av dem går for langt og slipper løs skremmende overnaturlige krefter. Dette driver dem inn i en skremmende verden av uforklarlige hendelser, og de må konfrontere konsekvensene av deres nysgjerrighet og lek med det okkulte. Med vennskapene deres på prøve og skrekkens mørke skygger som truer dem, må de finne en måte å overvinne det som lurer i skyggene før det er for sent. Kan det være for sent?
Denne filmen trodde jeg virkelig ikke at jeg kom til å like fordi jeg fikk litt følelsen av at Talk to Me kom til å bli en ny vri på filmen It Follows av filmens trailer. It Follows er en av filmene jeg absolutt ikke klarte å like, derfor gikk jeg inn i kinosalen med litt negative forventninger. Jeg kunne virkelig ikke tatt mer feil. Og jeg virkelig elsker når jeg tar feil om sånne ting. Det er akkurat det som gjør det gøy å se skrekkfilm.
Skrekk er en av de sjangerne som alltid gjør seg best i en mørk kinosal. Det er der man får en optimal opplevelse av hva skrekk er som sjanger. Lyden er som regel bedre der enn hjemme i stua, og skrekk er absolutt en sjanger som er avhengig av riktig lyd for å skremme skikkelig. Det kan være lydspor i filmen som ligger der som en form for hjerterytme og skaper spenning og ubehag gjennom hele filmen og det kan være lyd som en del av et jumpscare. Du vet det kommer noe ubehagelig snart fordi du hører at det kommer, men du vet aldri hundre prosent når det dukker opp.
Talk to Me er laget av et australsk par med brødre som ble oppdaget på Youtube. De ble håndplukket av produksjonsselskapet A24, til å lage Talk to Me. A24 står bak en rekke skrekkfilmer som Hereditary, Pearl, X, Midsommar og Beau is Afraid for å nevne noen. I mine øyne er det absolutt et kvalitetsstempel å ha A24 som produsenter, samtidig som det skaper høyere forventninger fordi man vet at de pleier å gi ut gode filmer. Jeg heier også som alltid på horror som ikke er amerikansk, så at Talk to Me er laget av to australiere syns jeg er bra og gøy.
Historien er en original og dristig tolkning av det okkulte, med en fascinerende gruppe karakterer som tar oss med inn i en verden av fare og intriger. Når vennegjengen oppdager hemmelighetene bak å påkalle ånder med en balsamert hånd, blir man dratt helt inn i deres avhengighet og fascinasjon av det ukjente. Jeg tror fascinasjonen for det ukjente er ganske universelt for mennesker uansett hvor man kommer fra og det er derfor akkurat denne tematikken er perfekt for skrekk som sjanger. Det okkulte er heller ikke noe som er spesielt ukjent innenfor skrekksjangeren og det er blitt laget filmer om det siden filmens begynnelse. Jeg har riktignok ikke sett en balsamert hånd være i fokus før, så det tilfører sjangeren absolutt noe nytt.
Skuespillerne i filmen leverer sterke og overbevisende forestillinger som lar publikum virkelig føle den voksende spenningen og redselen som bygger seg opp etter hvert som historien utvikler seg. Spesielt hovedrollen Mia, spilt av Sophie Wilde er skikkelig god. Wilde klarer å være sårbar og skikkelig creepy på samme tid. Dynamikken mellom de unge skuespillerne er også noe av det bedre med filmen. Det blir veldig tydelig for meg ettersom et av de sterkeste aspektene ved Talk to Me er den subtile utforskningen av vennskap og lojalitet. Når en av karakterene går for langt, blir vennegjengens bånd satt på prøve, og det følelsesmessige dramaet som følger er både gripende og hjerteskjærende.
Min opplevelse av filmen er at den er delt inn i tre akter hvor den første og siste definitivt er bedre enn den andre. Andre akt blir dessverre litt for klisjèpreget og og forutsigbar som trekker ned filmen en del. Det er ganske skuffende fordi jeg tror at andre akt kunne vært mye bedre. Den første akten er trolig noe av det beste jeg har sett på en god stund og jeg ble imponert over hvor godt regissørene klarer å fange følelsen av å være ungdom og alt det medfører (drikkepress, gruppepress, usikkerhet etc). Det gjorde også at jeg brått endte opp med å føle meg ganske gammel der jeg satt i den mørke kinosalen. Siste akt er også god og spesielt det siste kvarteret av filmen overrasket meg positivt.
Talk to Me er en interessant vri på skrekkfilmsjangeren og absolutt en film jeg vil anbefale. Men for all del: SE DEN PÅ KINO! Skrekk gjør seg aller best i en mørk kinosal. Det er der man virkelig får kjenne på maksimalt ubehag.
Madelen Krogh
