Basert på H.C Andersens eventyr om den lille havfruen er Ariel er en ung havfrue som lengter etter å være der menneskene er, mot sin fars kong Tritons ønsker. Hva skjer når Ariel blir forelsket i et av menneskene, men fortsatt er en verden unna? Kanskje sjøheksa Ursula kan hjelpe? Dette går selvfølgelig ikke enkelt for seg og det er forviklinger i hytt og pine. Kan sjø og land forenes likevel?
Skal jeg være ærlig så var jeg egentlig ganske negativt innstilt til denne filmen i utgangspunktet, da jeg ikke har likt Disney sine live-action filmer til nå og ansett det som noe unødvendig og bortkastet. Spesielt etter live-action versjonen av Løvenes Konge tenkte jeg en del på hvorvidt det var en nødvendig film å lage fordi jeg absolutt ikke likte den. Det samme tenkte jeg etter live-action versjonen av Skjønnheten og udyret.
Disney lager jo så mange nye og spennende filmer, så hvorfor fokusere på noe som allerede er laget og gjort fra før av?
Jeg ble så til de grader motbevist der jeg satt midt i kinosalen. Det føltes godt og overraskende på samme tid. Denne filmen var alt annet enn jeg forventet og jeg tror det har mye med at det ikke er en direkte kopi av animasjonsfilmen, men mer enn homage. En slags hyllest til animasjonsfilmen og historien.
Halle Bailey er virkelig en vakker havfrue og stemmen hennes er virkelig noe for seg selv. Bailey spiller også veldig godt i denne filmen. Det samme gjør Javier Bardem som kong Triton. Bardem burde definitivt spille flere slike roller. Det er bare synd at hans musikkinnslag ble klippet ut, da jeg tror det ville vært fint å ha med. Daveed Diggs har stemmen til Triton sin høyre hånd, Sebastian, og han er akkurat passe oppgitt over Ariel sine påfunn.
Melissa McCarthy er en god Ursula, men jeg syns ikke at hun er bra nok. Jeg skulle virkelig ønske at Ursula var enda drøyere og enda mer rå i uttrykket, men jeg tenker også at det ikke nødvendigvis ville vært så passende for målgruppen som denne filmen skal treffe. Det kan hende at det ville vært for skummelt for de minste som skal se denne filmen.
Noe av det fine med denne filmens målgruppe er at den også er full av skjult voksenhumor. Karakteren Scuttle (Svimse på norsk) med stemmen til Awkwafina, må være min favoritt i hele filmen. Scuttle er distré, morsom og klønete, men også løsningsorientert. Som måker flest må være for å overleve.
Det er så mange fine og vakre scener i The Little Mermaid at jeg satt i kinosalen helt perpleks fordi det var så mye å se. Her har regissøren klart å forevige en verden under vann som er til de grader så gjennomført og vakker. Jeg skulle nesten tro at det er en episode av BBC sin dokumentarserie The Blue Planet som blir vist og ikke en film. Det er så mye farger og variasjoner!
Scenene som er på land er også så godt laget. Det er så mye fint å se på og jeg drømmer meg bort helt bort i de vakre bygningene og den tropiske stranden. Jeg ble også overrasket over hvor mye action og dramatikk det er i filmen. På et tidspunkt tenkte jeg at noen scener minnet meg litt mer om Pirates of the Caribbean enn den originale animasjonsfilmen. Det var virkelig gøy å se.
The Little Mermaid er Disney-magi på sitt beste. Filmens musikk er virkelig noe av det bedre Disney har laget. Filmen har fått tre nye sanger og jeg tror at filmen absolutt ikke vært like god dersom det musikalske hadde vært halvveis. Jeg lurer på om dette har noe med det faktum at en viss Lin-Manuel Miranda har hatt en hånd med spillet her. Det er sjelden jeg har sett en film jeg hadde så lave forventninger til som jeg endte opp med å elske. Dette er virkelig Disney-magi på sitt beste!
Madelen Krogh