USA 2022
Regi: Gerard Johnstone
Manus: Akela Cooper, James Wan
Skuespillere: Allison Williams, Jenna Davis, Violet McGraw, Amie Donald, Jen Van Epps, Brian Jordan Alvarez
Sjanger: Grøsser/science fiction
Norgespremiere: 13. januar 2023
Møt M3GAN. Hun er den ideelle lekevennen til ditt barn. Med M3GAN kan barnet ditt lære og leke under i trygge omgivelser. M3GAN gjør de små tingene for deg så du kan fokusere på det som virkelig betyr noe for deg. Slik som jobben din. Scrolle på sosiale medier. Sjekke Tinder-profilen. Med M3GAN er barnet ditt trygt. Å, nevnte jeg at M3GAN også er en robot? Og at du sannsynligvis ikke er skikket til å være foreldre?
M3GAN er historien om jenta Cady (spilt av Violet McGraw) som mister sine foreldre i en bilulykke hun selv er med i. Som den eneste overlevende blir hun etterlatt med både skyld og traumer, og blir nødt til å flytte inn til hennes tante Gemma (spilt av Allison Williams). De to kommer ikke så godt overens. Gemma er en single karrierekvinne som jobber hos en high tech leketøysprodusent. Hennes erfaring med barn er begrenset til gjennom vinduet til testrommet for nye leketøy; ikke den ideelle forsørgeren til Cady.
Gemma finner raskt ut at Cady ikke trives. Hun vet rett og slett ikke hvordan hun skal trøste den sørgende og traumatiserte jenta. De eneste lekene Gemma har i huset er verdifulle samleobjekter på hylla – ennå innpakket i emballasje. Psykologen som kommer for å sjekke om Gemma er egnet til denne oppgaven er ikke særlig imponert. Det hele går ikke så veldig bra, helt til Gemma får en idé der hun kan slå to fluer i én smekk!
På jobben til Gemma henger halvferdige M3GAN på kroker. Dette er riktignok en prototype med en del det man trygt kan kalle «skjulte feil og mangler». Produktet må testes, og Cady trenger en ny lekevenn. Hva med å bare teste den på Cady?
Dette går jo selvfølgelig ikke bra. Cady knytter seg til den hyperavanserte M3GAN, som tar på seg ansvaret om å beskytte den traumatiserte lille jenta fra farer. Og sorg, mobbing, ubehag, og alt annet som kan være vanskelig for en jente som Cady.
Det er mulig du leser dette nå og tenker på hvor kjent dette høres ut. En grøsser om en creepy, morderisk dukke har nærmest blitt en tradisjon etter Chucky i Child’s Play-filmene. Riktignok er det stort sett snakk om dukker besatt av demoner og andre overnaturlige skapninger, men vi skal ikke lenger tilbake enn til 2019 for å se en versjon av Child’s Play der det er en high tech lekedukke det er snakk om. Rent bortsett fra at det var selveste Mark Hamill som hadde stemmen til dukken den gangen, var filmen ganske så forglemmelig. Men jeg kom på den igjen etter å ha sett M3GAN, da storyen i de to filmene var så og si helt like.
Spesielt originalt er ikke dette. Hvorfor er det slik da at man gjerne finner M3GAN på toppen av kinolister i USA, og at en oppfølger allerede er bestilt? Er den spesielt skummel til en grøsser å være? Nei, det er ikke det. M3GAN er riktignok nifs og creepy, og bruker «uncanny valley»-effekten for alt den er verdt.
Fun fact: Den uhyggelige dal, også kjent som «the uncanny valley» på engelsk, er en teori som går ut på at det vil forekomme negative følelser blant mennesker dess mer et objekt begynner å ligne på et menneske uten å se helt likt ut som et. (Wikipedia)
Det er horror-maestro James Wan og Akela Cooper som har skrevet filmens manus, med Gerard Johnstone i registolen. James Wan kjenner du kanskje igjen fra grøssere som The Conjuring, Insidious, Saw og Malignant. Han skriver manus denne gangen, men som regissør gjør ham én ting veldig bra: nifs action-grøsser. Disse filmene følger gjerne en egen oppskrift: to akter med nifs oppbygging som ender opp i en tredje akt som ofte er så ellevill at det minner mer om en action-film. Men det er en oppskrift som fungerer, selv om det gjerne blir litt forutsigbart. M3GAN er ikke et unntak fra denne oppskriften.
Ser man på kinoversjonen av M3GAN så kan det virke som den er beregnet på et yngre publikum. Det skal visst bli utgitt en «unrated» versjon som viser mer blod, gørr og avkappede lemmer, men enn så lenge må vi klare oss med denne versjonen, som lett kan sees av unge tenåringer.
M3GAN gir oss også en god slump satire rundt konsumerisme og den evig single karrierekvinnen. Overarbeidede Gemma hører stemmebeskjeder fra Tinder-app’en i det hun kommer inn døren. Hun sitter heller på datamaskinen eller mobiltelefonen og scroller enn å være å forsørge Cady. Det er mye å hente her, og jeg skulle ønske filmen gikk lengre i å utforske denne satiren. For dette gjør den bra. «M3GAN kan passe på barnet og gjøre det små tingene for deg, så du har tid til å fokusere på det viktige» sier reklamen for dukken i det vi ser Gemma sitte og scrolle på laptop’en sin mens Cady leker i bakgrunnen.
11 år gamle Violet McGraw, som vi tidligere har sett i den fantastiske Netflix-serien The Haunting of Hill House er knallgod som Cady. Det samme kan dessverre ikke sies om Allison Williams i rollen som Gemma. Jeg var usikker på om det var rollen i seg selv, eller hvordan hun spilte den, men jeg klarte ikke å bry meg om Gemma i det hele tatt. Hun er usympatisk og egoistisk, og riktignok er dette delvis meningen, men det er lite utvikling å se i rollen gjennom filmens handling.
Vi ser også Ronny Chieng her som Gemmas sjef David. Han har vi tidligere sett blant annet Crazy Rich Asians, Goodzilla vs Kong og Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings. De som følger med på The Daily Show vil også kjenne ham igjen som Trevor Noahs irritable nyhetsanker.
Men det imponerende i M3GAN er selvfølgelig selve dukken. Det er den 13 år gamle stunt-skuespilleren Amie Donald spiller M3GAN bak masken, som er drevet av «animatronics» og andre spesialeffekter for å gi den et ekstra creepy uttrykk. Dukkens stemme er levert av 18 år gamle Jenna Davies. Kombinert er det hele passe nifst.
Som «ond dukke»-grøsser skulle jeg ønske M3EGAN var hakket skumlere og mer original. Men den fungerer utmerket med satiren og de creepy spesialeffektene som blåser liv i dukken. Det blir spennende å se regissør Gerard Johnstone og James Wan gjør ut av den «uklippede» versjonen, og om de trekker grøsser-strikken ennå lengre i oppfølgeren.
