utama featured

Utama

Den gamle stabeisen og naturen.

Bolivia/Frankriket/Uruguay 2022
Regi: Alejandro Loayza Grisi
Manus: Alejandro Loayza Grisi
Skuespillere: José Calcina, Luisa Quispe, Candelaria Quispe
Sjanger: Drama
Norgespremiere: 13. januar 2023


Her får vi en fortelling fra det bolivianske høylandet. Det eldre ekteparet Sisa og Viriginio driver et lite gårdsbruk med en flokk lamaer. Forholdene er vanskelige ettersom hele regionen er preget av langvarig tørke. Viriginio må langt av gårde med lamaflokken hver dag for å finne beite. Sisa må like ofte gå til den nærmeste landsbyen for å hente vann i to bøtter. Når kilden under landsbyen tørker inn og pumpa på torget ikke gir mer, strammes situasjonen ytterligere til.

Fra byen kommer etter hvert barnebarnet Clever. Han er der for å hjelpe besteforeldrene, men også for å overtale dem til å gi opp gårdsdriften og flytte til byen. Det vil ikke Viriginio. Han vil ikke engang snakke om det. Han framstår som en stabukk, men samtidig en mann med stolthet i sitt arbeid. Han ser ikke for seg noen meningsfull tilværelse i byen. Sisa er mer på glid, men holder seg i bakgrunnen i dette spørsmålet.

Også for andre bønder i det omkringliggende landskapet er videre drift eller flytting en aktuell diskusjon. Mange har allerede flyttet, og de som er igjen må ta en avgjørelse om det i det hele tatt er mulig å drive videre.

Det som driver fortellingen framover er en relativt konfliktfylt spenning mellom Viriginio og Clever, men også en tilsynelatende mer tildekket spenning mellom Viriginio og Sisa.

Et stykke ut i filmen oppdager Clever at bestefaren har en stygg hoste som han forsøker å skjule. Fra da av er barnebarnet mer overbevist om at det ikke er mulig for besteforeldrene å drive lenger.

Regissør Alejandro Loayza Grisi inviterer oss til et vakkert, men goldt landskap. Det er tørt så langt øyet kan se. Sola skinner nesten alltid – fra skyfri himmel. Filmen er svært vakkert fotografert. Selv om landskapet preges av en viss ensformighet, framstår det i disse bildene som svært vakkert.

Utama er en film om et eldre ektepar som tiden er i ferd med å innhente. Men det er også en film om primærnæringer som står for fall og om klimaets og naturens makt over mennesket. Den viktigste verdien blant dem vi møter ligger i arbeidet. Det stadig pågående arbeidet for eksistensen. Det er som om naturens standhaftighet plantes inn i de menneskene som er avhengig av dens luner for å klare seg videre.


Denne verdien er så viktig for Viriginio at han ikke kan se for seg en eksistens uten å fortsette å oppfylle sin daglige plikt. Sisa er like arbeidsom, men er samtidig åpen for at de må ta et nytt valg om sin situasjon.

Et par steder underveis inkluderer Grisi kondoren, den amerikanske gribben, som et symbol på naturens krefter. Dette poenget kunne gjerne vært ytterligere understreket, ettersom fuglen gis en udiskutabel plass i Viriginios syn på tilværelsen.

Det mest slående i Utama er poesien i det uforanderlige og uendelige landskapet. Her blir menneskene små.

Utama er en god filmfortelling fra en verden som er fjern fra oss.


utama sunset
Utama
4