En helt vanlig torsdag

En kveld i Operaen med Netflix Nordic.

Ettersom dette er en ny kategori på Filmmagasinet, så tenkte jeg å introdusere formålet med denne kategorien. Blogg vil være et sted der alle som er en del av Filmmagasinet vil skrive en tekst om noe de er opptatt av innenfor film/serier, en opplevelse de har hatt eller noe de ønsker at flere mennesker skal få vite om. Jeg starter først, med min opplevelse av en kveld i Netflix Nordic sin regi.

Før jeg starter denne teksten vil jeg bare understreke noen ting. Jeg får ikke betalt av Netflix Nordic for å skrive noe av dette, og alt jeg skriver er min personlige mening og opplevelse av en kveld i Netflix sin regi. Så alt er mine ærlige meninger og tanker. Filmmagasinet ble invitert og fra redaksjonen var det Jon Christian og jeg som dro.

For noen uker siden dukka det opp en meget interessant invitasjon i min innboks. Netflix lurte på om jeg ville være med i Operahuset for å se den aller aller siste episoden av The Crown. Seriens avslutning. Som en som er fascinert av monarkier, selv om jeg absolutt mener at det er en utdatert praksis, så var svaret mitt på invitasjonen et veldig åpenbart og tydelig «selvfølgelig vil jeg dit». Og selvfølgelig vil jeg se den aller siste episoden av The Crown før alle andre. Jeg tror det siste der henger litt sammen med at jeg er litt for vant til å se ting uker før alle andre, enten det er i forbindelse med at det skal bli podkast eller at det skal bli en anmeldelse.

I invitasjonen stod det at jeg kunne ha med meg en pluss en, og da var også valget mitt veldig åpenbart. Ta med seg en samboer som ikke liker serien og helst vil være hjemme, eller ta med seg venninne som elsker kongelige og har sett hele The Crown opptil flere ganger. Det ble sistnevnte og jeg ville ikke hatt med meg noen andre enn henne. Henni-Karine Hesimark er en sånn person som gjerne reiser rundt hver sommer for å se på slott og jeg kjenner ingen som er like opptatt av historie som henne. Det måtte bare bli sånn.

Men hva har man på seg da, når invitasjonen sier at det er galla-antrekk og det blir rød løper og hele pakka? Det er så langt fra min virkelige verden som overhodet mulig. I mitt virkelige liv er det jeans og band t-skjorter som er greia, ikke galla. Jeg bestilte derfor 8 kjoler, og sendte alle tilbake fordi hvis plagg ikke sitter 99% riktig så vil jeg ikke ha det. Gikk inn i skapet og der fant jeg det antrekket jeg egentlig bare burde valgt med en gang. En mørkegrønn dress. Med en svart blank skjorte inni, altfor mye sminke og så mye hårspray i håret at krøllene jeg hadde laget var like fine dagen etter (trengte tre runder med sjampo for å få ut alt).

Torsdag den 8. desember var dagen endelig her. Jeg var dritnervøs hele dagen, fordi å dra på et sånt arrangement er noe helt annet enn å dra til Vega og gå inn i kinosalen i tredje etasje for å se en pressevisning klokka halv ti på formiddagen. Heldigvis ville samboeren til min pluss en hente meg og kjøre oss hele veien til operahuset. I bilen klarte vi ikke å prate om noe annet enn hvor nervøse vi var begge to.

Undertegnede med pluss 1, Henni-Karine Hesimark på vei inn i Operaen.

Så etter ti min i bil var det på tide å komme seg inn. Vi møtte Filmmagasinets tredje redaksjonsmedlem, Jon Christian, scannet billettene våre og kom oss inn. Der fikk vi hengt fra oss jakker og summet oss litt før alt begynte. Netflix hadde lånt halve Operahuset og det var pyntet veldig fint syns jeg. På utsiden stod det en klassisk engelsk dobbeltdekker og inne i Operahuset var det en klassisk rød telefonboks. En sånn som ingen i generasjonene etter meg vet hva er. Det ble servert kanapeer og musserende for de som drikker sånt. Jeg drakk en eplejuice som definitivt ikke er fra konsentrat. Det ble rød løper for skuespillerne som var der, Meg Bellamy (Kate Middelton), Luther Ford (Prins Harry) og Ed McVey (Prins William), samt to av regissørene i serien.

Rett før åtte var det på tide å trekke inn i en av salene fordi nå skulle arrangementet begynne «på ekte». Vi gikk inn i salen som noen av de første så vi ble sittende på første rad i noe som så ut som en kinosal. Muligens en black-box av noe slag. Jeg vet ikke. Uansett, der var det popcorn og fancy vann fra boks (visste ikke at det var en greie en gang). Netflix hadde leid inn strykere som spilte veldig vakker musikk. De hadde også leid inn en kjent programleder fra NRK til å være konferansier. Det ble så satt på en montasje som inneholdt klipp fra de tidligere sesongene. Det likte jeg veldig godt fordi det er en stund siden jeg har sett de første sesongene. Etter noen minutter med musikk var det endelig klart for den aller aller siste episoden av The Crown.

Fire fantastiske kvinner på hvert sitt instrument.

Jeg er prinsipielt motstander av monarki og jeg syns det er en utdatert praksis, men fascinasjonen er der likevel. Den siste episoden var rørende og ekstremt godt laget. Det er egentlig min mening om hele serien. De har brukt goooood tid på research og lagt ned masse tid i blant annet kostymer. Det er kvalitet over hele linja. Selv om jeg ikke syns alle episodene i den siste sesongen var like bra, er nok den siste episoden den jeg likte aller best. De rundet av serien på en verdig måte og det skulle egentlig bare mangle tenker jeg, ettersom dronninga døde i september i fjor. Dette hadde jo naturlig nok påvirkning på serieavslutningen også, men jeg syns det ble gjort på en riktig måte. Det er heller ikke så enkelt å avslutte serier, men jeg syns The Crown klarte seg veldig bra der. Det er ingen løse tråder som kunne bli plukket opp og det var på tide å runde av. Felte jeg et par tårer på slutten av episoden? Mye mulig.

Etter visningen var det en kort Q-A med tre av skuespillerne fra serien og to av regissørene. Det var fascinerende. Så ble det mingling og mer fancy eplejuice og makroner. Vi var heller ikke alene den dagen, fordi jeg tror at alt av norske kjendiser og influensere var invitert. På et tidspunkt holdt jeg på å gå på John Carew (han er forresten mye høyere enn jeg forestilte meg). Med andre ord, veldig langt utenfor min egentlige virkelighet. Henni- Karine ble fornøyd fordi vi fikk pratet med selveste Prins William og han er seriøst et av de hyggeligste menneskene jeg har møtt. Så oppmerksom og han virka genuint interessert i hvorfor vi var der. Vi kom også i prat med en av de norske regissørene til The Crown, Erik Richter Strand. En mann jeg har stor respekt for ettersom han har regissert en av mine favorittserier, Valkyrien. Han var så hyggelig og vi fikk høre om hvordan det er å lage en episode av serien.

Ed McVey til venstre, undertegnede i midten og Henni-Karine til høyre.

Om jeg skal oppsummere denne kvelden så vil jeg si at det var en hyggelig kveld langt utenfor min komfortsone og min hverdag. Det var rart å ta trikken hjem og så tenke over hva jeg akkurat hadde opplevd. Spesielt når jeg på det tidspunktet var midt i eksamenstid og hadde brukt hele formiddagen på å lese om barn som lever i familier hvor foreldrene har rusproblemer. Det var også et hyggelig minne for Henni-Karine og meg som vi kommer til å leve lenge på. Takk til Netflix for invitasjonen!

Redaktør