Man skulle ikke tro det, men det er knapt hele seks år siden Spider-Man: Into the Spider-Verse svingede seg inn i kinosalene verden rundt. Som animasjonsfilm, kastet ut i et proppet hav av live action-superheltfilmer, var forventningene til den ikke så høye som til de vanlige gigantiske blockbusterne fra Marvel.
Selv om produksjonsbudsjettet på 90 millioner dollar er mye for en animasjonsfilm, er det ingenting i forhold til de 400 millioner dollarene som for eksempel Avengers: Endgame fra samme år kostet. Akkurat det beløpet klarte Phil Lord og Christopher Millers satsning å hente inn, i tillegg til en forventet Oscar for Beste animasjonsfilm. Heldigvis leverer oppfølgeren langt mer enn det man kunne vente seg.
Spider-Man: Across the Spider-Verse er vanskelig å oppsummere kort uten å avsløre for mye. La oss derfor bare liste opp hovedpunktene: Miles Morales (stemmen til Shameik Moore) er tilbake i Brooklyn som Spider-Man. Det er vanskelig å forene det å være superhelt i skjul og være en videregåendeelev, spesielt når det gjelder å rekke timene i tide, så han er under husarrest i et par måneder. Multiverset er like uforutsigbart som alltid. Visse handlinger viser seg å ha virkning i andre deler av de sammenvevde dimensjonene, både på godt og vondt. Alt dette blir ikke enklere når Spider-Woman / Gwen Stacy (Hailee Steinfeld) og et nytt team av Spider-Men må slå seg sammen for å bekjempe en ganske utradisjonell superskurk.
Handlingen på papiret er en generisk Spider-Man-fortelling. En coming-of-age-historie om tenåringers vei til å bli voksne, boy meets girl, med store krefter følger stort ansvar-mantraet og toppet med all slags underholdning. Spider-Man: Across the Spider-Verse klarer å samle alle trådene perfekt. Temaer veves sammen i et fargesprakende kaos av veltimet komikk, underholdende action og forfriskende kreativitet når tegnestiler møtes i lekende frie tøyler. Legg til rørende far-datter-sekvenser i et fullstendig uforutsigbart eventyr som tar deg med på en høyoktan superhelttur.
All verdens popkulturelle referanser og henvisninger til Spider-Man-tegneseriene blir kastet rundt i alle retninger, så det faktisk er umulig å følge med på alt. Det høye tempoet forvirrer imidlertid ikke. I stedet omfavnes essensen av Spider-Man for alle. Publikum som ikke nødvendigvis fanger opp alle sammenhengene, og de som svømmer i dem. Som klassiske tegneserier har filmen nydelig forklarende tekst i visse sekvenser, for når Spider-Man: Across the Spider-Verse blir sett igjen, uten at det går på bekostning av det fantastiske virvaret av narrativer. Et gigantisk persongalleri fanget i en roterende malstrøm blir likevel fortalt på en grundig og imponerende elegant måte, slik at man aldri drukner i mengden av informasjon og punka moro.
Phil Lord og Christopher Miller er ikke regissører for Spider-Man: Across the Spider-Verse, men det er ingen tvil om at de er hjernen og hjertet bak filmen. Som vanlig har de skrevet manus, som rett og slett er blant det aller beste innen superhelt-sjangeren på flere år. Man blir revet rundt i en følelsesmessig berg-og-dalbane underveis når det endelig er noe menneskelig på spill mellom heltene våre, som ikke er tvunget eller flatt utført. Dette kombinert med en svært tilfredsstillende eksperimentell stil som ikke går tom for ideer fra Spider-Man: Into the Spider-Verse.
Spider-Man: Beyond the Spider-Verse gir oss ennå flere universer enn før, det ene villere enn det andre. Og selv om den tredje filmen i trilogien, Spider-Man: Beyond the Spider-Verse, ikke kommer før i mars neste år, er det allerede nå veldig god grunn til å glede seg.
To be continued.
Nicki Jensen
moovy.dk
