Vampyrer og film har en lang tradisjon. Fra Nosferatu i 1922 til nå Renfield i 2023. Likeså har vampyrens tjener en lang tradisjon innenfor film. Greven klarer jo ikke alt på egenhånd, så han trenger åpenbart en høyrehånd, eller bedre sagt, en tjener. Denne tjeneren kommer oftest i form av en mannlig eiendomsmegler ved navn Robert Montague Renfield, eller bare R. M. Renfield. Han er i Nosferatu og han er i Dracula. Eiendomsmegleren er rett og slett en viktig del i grevens liv. Nå er Dracula og Renfield i New Orleans og må forholde seg til narkotikakarteller og gruppeterapi.
I Renfield spilles Renfield av Nicholas Hoult, kjent fra blant annet X-Men og Warm Bodies. Han har ofret familien sin for å være Dracula sin høyre hånd og trofaste tjener. Nå møter han på politibetjenten Rebecca som han utvikler følelser for, og nå lurer Renfield på om han ønsker et bedre liv for seg selv uten så mye død og fordervelse. Det er ingen enkel oppgave når sjefen din er en udødelig vampyr med lang kappe som kan høre alle tankene dine hele tiden. Hoult spiller Renfield utrolig godt og han klarer å gjøre karakteren litt sørgelig og samtidig sterk på samme tid. Jeg fikk mye sympati med han i løpet av filmen.
Nicolas Cage gjør seg ekstremt godt som selveste grev Dracula og jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til å skrive dette, men Cage sin tolkning er virkelig en av de bedre. Det er noe med tennene hans som har akkurat den effekten de skal ha og måten han spiller greven på som er overraskende god. Hadde aldri trodd at det kom til å funke så bra. Jeg skulle likevel ønske at han dro den bittelitt lengre og var bittelitt drøyere. Det ville gjort filmen enda bedre. Som en som ikke har verdens beste forhold til Nicolas Cage som skuespiller (unntaket er selvfølgelig Wild at Heart) så ble jeg veldig positivt overrasket. Det er tydelig at dette er en rolle Cage har ønsket å spille en stund og han kler rollen mye bedre enn forventet.
Renfield handler like mye om Dracula som den handler om å leve i forhold hvor maktbalansen er feil. Robert Montague Renfield er tross alt den som gjør alt for Dracula, inkludert hente kappen hans på renseriet og han prøver å komme seg ut av forholdet. Renfield vil være god. Noe annet enn ond. Renfield går til og med i terapigruppe for mennesker som er fanget i usunne relasjoner. Det er morsomt og en ny vri på en sjanger som er eldgammel. Filmen finner sted i nåtidens New Orleans og jeg tenker at det er ganske passende ettersom New Orleans er et sted mange forbinder med mystikk.
Renfield er en film jeg har hatt store forventninger til helt siden det ble publisert at den var i produksjon. Rett og slett fordi premisset høres veldig morsomt ut. Renfield er ikke en ren horror, det er heller ikke en ren komedie. Faktisk vet jeg ikke helt hva jeg skal kalle det. Det er mange actionscener og det er elementer av splatterfilm, samt noe som kan minne om drama. Jeg velger å kalle det en horrorkomedie med hint av action. Det er imponerende mange gode rene actionscener i filmen også. Jeg var egentlig ikke klar over at jeg ønsket meg alle disse tingene i en vampyrfilm før jeg så det utspilt foran mine egne øyne i løpet av de nittitre minuttene filmen varer. Nittitre minutter er for øvrig helt perfekt lengde på denne filmen. Om den hadde vært lengre hadde den blitt litt langdryg.
Renfield er en godt laget film. Den er blodig og hysterisk morsom. Jeg ble spesielt imponert over hvordan kostymene i filmen har blitt brukt. Dracula klarer å se både malplassert ut og perfekt plassert på samme tid og det syns jeg er gøy. Det er tydelig at det har blitt brukt mye tid på å finne riktige kostymer til både Renfield og Dracula. De spiller også på en del klisjéer fra gamle vampyrfilmer med blant annet bruken av stearinlys og blod. Sier aldri nei til dette spesielt når det gjøres på en morsom måte. Det er noe med måten de har plassert en eldgammel vampyr i et moderne samfunn hvor det står «velkommen inn» på dørmatta.
Renfield er en film om Dracula, men det er også en film om at det hjelper å si til seg selv at man er verdt noe og at man ikke må leve i vonde og usunne relasjoner. Det er også like mye en slags hyllest til mannen bak greven. Mannen som sørger for at Dracula har rene kapper, en fin kiste og blod tilgjengelig. Dracula får jo gjerne all oppmerksomheten, men det må jo ikke være sånn og Renfield er et godt eksempel på hva som skjer når man har litt mer fokus på noe annet enn greven sjøl.
Renfield har ekstremt høy underholdningsverdi og det er en film som både gjør narr av vampyrfilmen som sjanger samtidig som den hyller den. Det er også en overraskende morsom film med mange fine splatterscener for de av oss som setter pris på sånne ting. Det er en ny vri på en sjanger som strekker seg over hundre år tilbake i tid og jeg håper det kommer mer av dette fremover fordi dette er gøy. Anbefales for alle som har et forhold til enten Nicolas Cage, vampyrer, New Orleans, Nicholas Hoult eller bare vil se noe gøy og annerledes.
Madelen Krogh
