I forbindelse med premieren av ungdoms- og familiefilmen Birk & Magna: Gruvens mørke hemmelighet intervjuet Filmmagasinet regissør Christer Steffensen og skuespiller Bjarte Hjelmeland, som spiller rollen som den grønnvaskende kraftverkssjefen Erik Devold. Filmen byr på spenning, eventyr og action, samtidig som den tar opp aktuelle temaer som naturvern og identitet på en fengende måte. Les vår anmeldelse av filmen her.
Hovedrollene i filmen er de to unge og lovende skuespillertalentene Filip Kremner og Hermine Svortevik Oen, som bringer mye sjarm og humor inn i rollene som Birk og Magna. I rollen som Birks adoptivfar møter vi Helge Jordal. Birk & Magna: Gruvens mørke hemmelighet vant tidligere i år publikumsprisen under Barnefilmfestivalen i Kristiansand, og har potensiale for å bli årets sommerhit på kino. Regissør Christer Steffensen forteller mer om filmen:
Hva var inspirasjonen bak historien i Birk & Magna?
Christer:
-Det var vinteren 2020 og landet ble corona-stengt. Da fant jeg og Sivert Kalvø Harang (produsent og medforfatter på manuset), at nå var det på tide å gjøre noe. Vi hadde allerede en idébank med mange forskjellige ideer vi hadde kommet opp med. Jeg og Sivert studerte film sammen og har alltid drømt om å lage en spillefilm. Vi siktet oss inn på en slags vennskapshistorie, på å prøve å lage en type miljø-thriller for barn og unge. Ideen begynt egentlig i det overnaturlige, men så meislet vi den inn til noe mer realistisk. Så satte vi den til en liten kraftbygd. Det finnes mange slike utenfor de store byene i Norge, med svære rørgater ned fra fjellene, med industri og utnytting av naturressursene.
– Det gikk veldig fort fra vi bestemte oss for konseptet til vi var i gang med innspilling. Det kan nok ha noe å gjøre med at vi satt i gang uten å ha fullfinansiert prosjektet vårt. Det var en litt crazy avgjørelse, men det bød på en fantastisk mulighet også, fordi corona-situasjonen førte til at det var enormt med talentfull arbeidskapasitet som ikke hadde noe å gjøre. Vi fikk tak i folk jeg tror vi aldri ellers ville fått tak, og mange sultne talenter, som vi både har studert med selv og som vi kjente. Alle var klare for å vise hva de er gode for. Sånn sett var det en unik mulighet, og det hadde kanskje ikke blitt noe av hvis omstendighetene hadde vært annerledes.
Hovedpersonene er veldig dyktige!
– Ja, Filip Kremner og Hermine Svortevik Oen er ekstremt dyktige skuespillere, som jeg har plukket opp fra kortfilmer, musikkvideoer og slikt. Jeg liker å si at de er litt «mine», at jeg oppdaget dem og har «oppdratt» dem på en måte..hehe.
Filip Kremner som Birk.
Det er tydelig et sterkt miljøbudskap i filmen. Kan du si noe om det, og eventuelle andre temaer du tenker filmen trekker fram?
-Ja, det er jo det. Miljøkampen er jo veldig kompleks. Det lett å tenke at det er enkelt å bare omstille seg. Også er det jo en del ting som krasjer innenfor miljøbevegelsen – naturvern versus miljøvern er et tema filmen tar opp, selv om den i utgangspunktet ikke er veldig politisk. Men den hinter jo litt om det. Det er kjempeviktig å ta vare på økosystemene og den sårbare naturen, siden alt henger sammen. Også er den vel en liten kritikk til «grønnvasking» og bedrifter som tjener store penger på å fremstille seg selv veldig miljøvennlig, satt litt på spissen.
Hvilke grep tok dere for å skape spenning og atmosfære i filmen?
–Det er jo en thriller, en detektiv-film for hele familien, men kanskje først og fremst barn og unge. Vi har et stort mysterium, som egentlig ikke er et miljøspørsmål, men heller mer et identitetsspørsmål for disse to ungdommene som filmen handler om. Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra? Hva skjedde med faren min? Og hvem er foreldrene mine?
–Det er først og fremst Hermines karakter Magna, som er detektiven her. Hun er en ustoppelig kraft, ingenting får stå i veien for hennes søken etter sannheten, noe som fører til at hun av og til bryter loven.
Ja, det virker som om hun har et litt tvilsomt moralsk kompass, men med gode intensjoner.
-Ja, også er hun manipulativ til de grader. Men samtidig har hun øyeblikk i filmen der hun bare blir en liten, sårbar jente som ønsker å finne ut hva som skjedde med pappaen sin. Jeg tror det var nødvendig for å at hun skulle bli en troverdig karakter. Jeg er veldig glad i Magna-karakteren, og synes Hermine Svortevik Oen virkelig er en av landets beste unge skuespillere! Jeg husker en samtale med Bjarte Hjelmeland en av de første dagene han var på sett, så tok han meg til siden, ristet på hodet og hvisket til meg «for et funn!» Han har satt henne i arbeid på teateret etter denne filmen, vet jeg. Han har hjulpet begge med å få flere oppdrag.
Hermine Svortevik Oen som Magna.
Så bra! Jeg synes jo Birk også er veldig god. Samspillet ble bra.
– Absolutt, han spiller en karakter som på mange måter er skrevet for ham. Da vi formet historien og innså at vi hadde funnet disse to store talentene, skrev vi i stor grad manuset rundt dem. Jeg var ganske åpen med dem fra begynnelsen av, hørte med dem om de synes konseptet vårt virket interessant, og så bearbeidet vi det underveis.
Jeg antar du har jobbet ganske tett med dem da, hvordan var samarbeidet?
– Jeg jobbet veldig tett med dem og jeg tror det var intensivt og krevende for dem. Men jeg tror det har vært en positiv opplevelse for dem. Hermine har ofte sagt at det var som å være på på leirskole, bare med enda mindre søvn..hehe. Hele crewet bodde på turisthytten vi benyttet i filmen, det passet bra siden det var masse soverom der. Vi filmet i Masfjorden kommune, som er såpass langt utenfor Bergen at det var like greit at vi installerte oss der. Det hele var litt som en «sommerleir».
Hvordan vil du beskrive karakterutvikling til de to hovedpersonene og hva som driver dem gjennom filmen?
–Vi kan begynne med Birk: Han er veldig snill og veldig lojal mot adoptivfaren sin. Og han er veldig glad turisthytten fordi den er hans faste holdepunkt i livet, siden han ikke vet hvem han egentlig er eller hvor han kommer fra. Han vet at turisthytten finnes, og at har han et hjem der, og det er han veldig redd for å gi slipp på. Men det fører til at han kanskje nedprioriterer ting som han kanskje egentlig vil. Han slipper kanskje ikke seg selv helt til, men har samtidig trangen til å vite mer om fortiden sin. Da Magna dukker opp og presser ham, blir trangen sterkere, og han øyner en mulighet for å finne ut mer. I løpet av filmen lærer han kanskje å bli litt likere Magna, og det å prioritere seg sjøl på riktig måte.
–Magna har litt mindre karakterutvikling enn Birk på en måte. Hun går fra å være knallhard og manipulativ, til å få føle på sårbarhet i løpet av filmen, til en grad hvor hun ikke klarer å skjule det lenger. Hun har puttet opp en hard vegg mellom seg selv og verden, som gjør at hun kanskje ikke har så mye moralske problemer med en del ting hun ser seg nødt til å gjøre for å nå målene sine.
Hva har vært det mest utfordrende og hva har vært mest morsomme med å lage denne filmen?
-Vi laget denne filmen i nesten motsatt rekkefølge av hva man pleier, for vi pitchet den inn etter at den var innspilt og hadde ikke noen distributør i begynnelsen. Det kom på plass etter hvert, så etterarbeidet og finansieringa har vært det mest utfordrende. På den morsommere siden er Masfjorden eller spesielt Matre (den nærmeste bygden der vi spilte inn), et sted der det regner så mye at det får Bergen til å virke tørt og fint. Det hadde vi ikke gjort god nok research på. Vi hadde ganske mange regndager, men det ledet til at vi fikk en del stilige, dramatiske scener med naturlig regn.
Helge Jordal som Arn og Filip Kremner som Birk.
Hva håper og tror du at publikum sitter igjen med etter å ha sett den filmen her?
-Jeg håper de blir underholdt, at de får være med på en følelsesmessig berg- og dalbanetur. Og at de kanskje gjør seg litt refleksjoner om hvordan vi forvalter naturen.
Jeg så at filmen vant publikumsprisen på en festival?
– Ja, det var veldig gøy. Den vant publikumsprisen på Barnefilmfestivalen i Kristiansand. Ungene stod i setene og jublet, klappet og heiet. Det hvor helt amerikanske tilstander, så det var jo litt de reaksjonene vi hadde håpet på.
Det er jo fantastisk og lover godt videre!
– Ja, det virker som om ungene synes den er gøy, selv om det er en litt komplisert historie, med en litt enkel innpakning. Men det er tydelig at ungene klarer å henge med etter å ha sett reaksjonene deres. Vi har kjørt den mye for test publikum og de har vist mye entusiasme! Historien i filmen er originalskrevet, ikke basert på noen bok eller noe kjent, så folk har kanskje ingen knagger å henge den på. Det er jo litt skummelt å være liten og ukjent, men vi håper folk klarer å «finne den» likevel.
Bjarte Hjelmeland om rollen som skurken Erik Devold
Etter praten med regissøren Filmmagasinet også en prat med Bjarte Hjelmeland, som spiller kraftverkssjefen Erik Devold i filmen:
Hva tiltrakk deg til rollen som Erik i Birk og Magna?
Bjarte:
– Karakteren Devold (Devil i amerikansk uttale) er en herlig type nettopp fordi han er en skurk forkledd som en good guy. Nå er det jo min jobb å forsvare ham uansett, og nettopp det at han har gode intensjoner i utgangspunktet, men tar noen snarveier for å komme dit han vil, det er jo svært menneskelig. Jeg behøver i hvert fall ikke å gå lenger enn til mitt eget liv for å finne paralleller (selv om hans forbrytelser er nokså mye grovere enn mine). Jeg får stort sett skurkeroller på film og TV. Litt rart egentlig, for jeg er jo en ganske blid og snill fyr tror jeg. Men jeg ser vel ut som en skurk, også har jeg denne hese stemmen… Men jeg klager uansett ikke, for de rollene er som regel de gøyeste å spille.
Hvordan forberedte du deg til rollen som grønnvaskende skurk i filmen og hvordan vil du beskrive karakteren?
–Gjennom møter og samtaler med regissøren Christer kom vi frem til hvordan han skulle være. Devold er jo en nokså streit næringslivsleder på et mindre sted, men vi prøvde å gi ham noen ytre trekk som kunne avsløre brister eller drømmer hos ham. For eksempel ga vi ham et par røde joggesko og en ganske fancy Garmin klokke med med GPS og kompass og orange rem, små hint om at han kanskje ikke er helt slik man tror ved første øyekast. Ellers forsøkte jeg å trekke karakteren så nær som mulig meg selv. Min humor, min måte å forsøke å være sjarmerende, og min angst for å bli avslørt…
Bjarte Hjelmeland som Erik Devold.
Hvordan var det å jobbe med regissøren og resten av rollebesetningen?
– Christer hadde en sånn fin ro gjennom hele innspillingen, og den helt riktige balansen mellom å vite hva han ville og å slippe tøylene og la skuespillerne blomstre. Det krever stor trygghet å få det til. Jeg må allikevel trekke frem samarbeidet med de to hovedrollene Phillip Kremner og Hermine Svortevik Oen. Begge er store talenter med en helt enestående tilgang til sine egne følelsesapparater og smertepunkter.
Hva var de mest minneverdige scenene i filmen for deg og hvilke utfordringer har du måttet overkomme i rollen som denne karakteren?
–Scenen hvor jeg forteller Magna at hennes far reiste fra henne med vilje gjorde stort inntrykk på meg. Måten Hermine tok imot den fryktelige beskjeden på er stille og rolig good acting. I tillegg var det en flott opplevelse å spille med helge Jordal igjen. Han er en levende legende.
Hva håper du publikum vil ta med seg etter å ha sett denne filmen?
– Birk og Magna er en spennende og morsom film med noen alvorlige undertoner. Jeg håper folk koser seg på kino og nyter de vakre bildene fra Matredalen.
Lykke til med filmen videre, håper den gjør det stort! Lykke til og takk for intervjuet!