Hivju i Cocaine Bear
Foto: Universal Studios

Kristofer og Kokainbjørnen

Et intervju med Kristofer Hivju om Cocaine Bear.

I forbindelse med premieren til Elizabeth Banks crazy nye skrekk-komedie Cocaine Bear intervjuet Filmmagasinet Kristofer Hivju, som spiller rollen som norsk turist på fjelltur i Appalachene. Plutselig finner turisten og hans forlovede seg midt i et ublidt møte med en berserk bjørn i tung kokainrus. Hvordan skal dette gå?

Kristofer Hivju er uten tvil en av Norges største, mest internasjonalt anerkjente skuespillere. Gjennom årene har vi fått gleden av å se ham i Game of Thrones, The Fate of the Furious, The Witcher, en hel rekke svenske Beck-filmer og mye mer. I Cocaine Bear møter vi ham i fullt turutstyr, på jakt etter naturopplevelser med forloveden, som er spilt av Hannah Hoekstra. Kristofer forteller om filmen og innspillingen:

Cocaine Bear ser ut som en rimelig crazy film. Er den like vill og intens som som traileren gir inntrykk av?

Historien er jo sann, dette med kokainet og bjørnen har skjedd i virkeligheten, men der slutter liksom sannhetsgestalten. Man har tatt et sant premiss og tenkt «hvordan kunne det gått?» Denne filmen er crazy bananas supermoro. Jeg synes den virket hysterisk festlig første gang jeg leste gjennom manuset og koste meg gløgg ihjel, forteller Kristofer.

– Dette er en historie som fletter sammen masse forskjellige mindre historier, skjebner og folk, et ensemblestykke med en herlig cast. Det har vært en fryd å være med på dette!

Det ser ut som om den byr på både intens action, skrekk og humor på samme tid? Er dette filmen som har alt?

Ja, det kan du si, allikevel er det en studiofilm av Universal. Det er veldig gøy at de har latt Elizabeth Banks gå bananas med dette materialet. I studiofilmer pleier man ofte å måtte gå gjennom mange godkjenningsprosesser hvis man skal gjøre forandringer i manuset. Men her var det fri flyt, full tillit – bare lag det dere er hypp på å lage. Vi brukte en halv dag bare på å improvisere scener. Det var kjempemoro, svarer Kristofer.

Kan du si noe mer om historien i filmen og rollen din?

Vi er jo i Appalachia, altså oppe i den amerikanske fjellheimen. Jeg spiller en norsk turist som er på fjelltur med sin tyske forlovede. De er ute for å oppleve den amerikanske naturen og kose seg. Det går veldig bra, helt til de møter en bjørn som oppfører seg veldig rart.

Etter å ha fått det seg ugudelig mengder kokain?

Ja, og det er jo ikke bra for noen, i hvert fall ikke bjørner.

Ut ifra traileren, ikke så bra for rollen din heller?

Det gjenstår selvfølgelig å se, smiler Kristofer lurt.

Noen dager er dårligere enn andre. Særlig de da man møter hissig narkobjørner!
Kristofer som den norsk turisten.

Så du kjører på med klassisk norsk stereotypi i rollen din?

Ja, og det var herlig, for da kunne jeg som endelig bruke litt sånn «Norwegian dialect». Thor Heyerdahl er selvfølgelig det store forbildet der. Filmen er satt på 80-tallet, og vi var så heldige at vi fant et bilde av et europeisk par som var på fjelltur i USA på den tiden. Vi formet rollene våre ut ifra dette bildet og klarte å gjøre looken vår mer eller mindre identisk.

Jeg hører bjørnen har blitt omtalt som Pablo Escobear. Vet du hva som skjedde med bjørnen i virkeligheten?

Bjørnen døde i virkeligheten. Jeg kan ikke huske at den drepte noen heller, men det gjør den definitivt her.

Hvordan gjør du research før slike roller?

Jeg begynner ofte med det jeg liker å kalle DNAet til karakteren, jeg har ganske stor respekt for førsteinntrykket. Når jeg leser et manus for første gang, legger jeg det fra meg og tenker igjennom hvilket inntrykk jeg sitter igjen med. Før jeg begynner å analysere og brekke ned rollen vil jeg prøve å finne ut hva som betyr noe for karakteren og hvem han er som person. Jeg prøver ofte å ta tak i situasjonen. Hva slags situasjon er dette mennesket i? I Cocaine Bear ble karakterene i stor grad skapt underveis, fordi veldig mye av filmen er improvisert, forteller Kristofer.

Jeg er veldig nøye og forbereder meg alltid veldig godt. Jeg får som oftest replikker, men det er i det øyeblikket da jeg kan snakke fritt som karakteren, jeg føler at jeg er karakteren. Og det er det ikke alle roller som tillater. Elizabeth Banks er jo selv skuespiller og komiker, så hun jobber sånn som hun synes det er gøy å bli jobbet med selv. Vi gikk på en ganske lang tur med kamera-teamet på slep og filmet masse. Vi kunne laget en ekstra liten film bare ut av det. Det er mye ekstramateriale og masse fri  improvisasjon.

– Banks jobber litt som Ruben Östlund og tenker «fins det noe mer her?» Er det noe mer vi kan finne på? Mer galskap? Vi filmer det vi har planlagt først, så ser vi hvor vi går derifra. Karakterene er de samme og historien er den samme, men hvilke farger du fyller karakterene med har mye å si. Vi fant på nye situasjoner, forandret og flyttet på rundt på ting for å se hva vi kunne ende opp med.

Du er stadig med i store Hollywood-produksjoner, hvordan har egentlig veien til Hollywood vært? Og hva slags roller søker du nå?

Jeg startet jo i amerikansk film, da jeg jobbet på Trønderlag teater fikk jeg en rolle i The Thing. Det er nesten tolv år siden nå, og siden da har jeg jobbet mest amerikansk film og en del svensk. Veien begynte der, så har det rullet videre derfra på en måte. Jeg leter etter interessante personligheter, roller hvor jeg kan «bjuda på». Jeg kan alltids være litt tøff og sånn, men det finnes jo masse forskjellige stereotyper i amerikansk film det kan være gøy å leke med. Jeg leter uansett etter en personlighet og noe jeg kan lage liv ut av.

HVA VAR DET DU SA OM Å GJØRE DEG EN BJØRNETJENESTE SA DU!?!

Hva er det neste på horisonten? Jeg vet du blant annet har jobbet med filmprosjektene Distant og Red One, kan du si noe om dem?

Distant har ikke fått premieredato ennå, så den venter vi på. Men jeg kan fortelle at den er en science fiction-film som handler om et romskip som krasjer på en fremmed planet, som ikke er særlig hyggelig. Den er en frisk film, med mye komedie i seg. Red One holder jeg på filme nå, det er derfor jeg er i Atlanta. Det er en julefilm med Dwayne Johnson og Chris Evans.

Man er involvert i prosjekter fra de er på forskningsstadiet til de plutselig blir noe av. Akkurat nå er jeg bare oppslukt i Red One. Også har jeg vært med i et par nye Beck-filmer som kommer ut etterhvert nå. De bare går som klokka, jeg har drevet på med dem i en del år nå, med 10-12 filmer. Det er moro!

Er det noen andre aspekter ved Cocaine Bear man burde vite om, man ikke får inntrykk av gjennom traileren?

Den er laget for å være en fest for sansene. Og den har en vidunderlig cast, med masse flinke skuespillere med sær humor. Dette var Ray Liottas siste film. Han var en nydelig type og en vidunderlig skuespiller. Som jeg nevnte tidligere er Cocaine Bear en ganske fri film til å være produsert av Universal Studios. Dette er den typen film jeg er sikker på at Tommy Wirkola skulle likt å ta tak i, jeg tror han kommer til å like denne filmen.

Tusen takk for intervjuet!

Tusen takk selv og lykke til med Filmmagasinet og ny podcast!

Thor Aaberg