Nederland 2021
Regi: Paul Verhoeven
Med: Virginie Efra, Daphne Patakia, Charlotte Rampling, Lambert Wilson
Genre: Drama
Premiere: 18. februar
Benedetta er nunsploitation-fortellingen om den utvalgte nonnen Benedetta, som har erotiske drømmesyner om Jesus som sin ektemann og blir gjenstand for en rekke uforklarlige mirakler. En ettertraktet mangelvare i 1600-tallets pietistiske klosterliv. Benedettas særegne evner blir sentrale for et skifte av maktbalansen i klosteret, og når Benedetta forbarmer seg over den viltre ungjenta Bartolomea som søker tilflukt i klosteret fra et voldelig hjem, blir det duket for kroppslig utforskning som vel ikke egentlig er forenlig med et liv i kloster. Pesten lurer utenfor bymurene og sosial og spirituell fordømmelse er en evig overhengende fare, så Bendetta og Bartolomeas vågale spill er en risikabel lek med helvetesilden.
Filmen er visuelt slående på tross av at det unektelig kunne virke som om kostymedesigneren til Reisen til Julestjernen (1976) har hatt en finger med i spillet. Alle illusjoner om historisk korrekthet er kastet langt ut av vinduet, men dette er helt i tråd med Verhoevens camp tilnærming til historiske perioder og beretninger basert på angivelig virkelige hendelser. De forsøkt usminkede ansiktene har eksempelvis fått imponerende sett med vippeextensions for å sikre at glamouren i klosteret er intakt. Virginie Efra er fullstendig magisk som Benedetta, Daphne Patakia briljerer som Bartolomea og Charlotte Rampling dominerer hver enkelt lille innstilling hun er med i.
Benedetta er en film som neppe vil falle i smak hos alle, men som i tråd med filmens tematikk garantert vil splitte vannene mellom de som synes det er smakløst og de som elsker Verhoevens skamløse uttrykk. Undertegnede tilhører utvilsomt sistnevnte kategori. Det er en fantastisk medrivende filmfortelling, et forlokkende stykke filmhåndverk, som kanskje ikke skal tas så dypt på alvor, selv om den leker med en rekke nærliggende temaer i vårt samfunn – om potensielt falske profeter, religion og konspirasjoner. Vi har jo virkelighetsfortellinger som Knutbys Kristi Brud friskt i minne. Det er en film som absolutt må oppleves, uansett om man er i Verhoevens entusiastiske heiagjeng eller ei – og helst på det store lerretet.
Ida Cathrine Holme Nielsen