Gjennom 80-tallet fikk vi mange minneverdige slasher filmer som kom i kjølevannet av suksessene til Halloween og Friday The 13th. Dette måtte jo selvfølgelig B-film-skaperen Juan Piquer Simon fra Spania også prøve på i 1982, men i stedet endte Pieces opp med å bli et vel-orkestrert togkrasj som ikke akkurat lever opp til sine forløpere. Med årene fikk Pieces status som kalkunfilm og det med god grunn.
Vi er på 40-tallet i Boston og en liten gutt sitter og pusler et puslespill med en naken dame fra 80-tallet, (ja, du hørte riktig). Plutselig kommer moren hans inn på rommet og er rasende over hans fikling med snusk som har kommet 40 år for tidlig. Guttens reaksjon er at han dreper mora med øks og parterer henne, (han kan ikke ha det lett). Mange år senere har gutten blitt voksen og begynner å drepe college-studenter, (ikke et ukjent plot i en slasher-film). En etterforsker blir koblet inn for å gå undercover blant studentene og dette fører til en suppe av absurditeter.
Det som gjør Pieces underholdende er alle de ufrivillige komiske øyeblikkene som til tider kommer ut av det blå. Et av høydepunktene er når etterforskeren Mary Riggs (Lynda Day George) går ute på kvelden ved campuset for å se etter mistenkeligheter. Plutselig ute av det blå blir hun angrepet av kung-fu-professor Chao, spilt av Bruce Lee-imitatoren Bruce Le. Som etter å ha kommet tilbake til seg selv, forklarer sin oppførsel ved at han har spist dårlig chop suey. En felles lære for alt dette: ikke spis dårlig chop suey.
Bakgrunnen for denne absurde scenen var at produsent Dick Randall spilte inn en kung-fu-film med Le i nærheten av innspillingen av Pieces, og tenkte det var en god ide å putte ham inn i filmen. Scenen gir ingen mening og vi ser aldri Le som kung-fu-professor Chao gjennom resten av filmen. Kanskje det er det slasher-filmer mangler, en Bruce Lee-imitator som kommer ut av det blå og piffer opp filmen.
Filmens karaktergalleri er også verdt å nevne. Vi har Paul Smith L. Smith som den litt ustabile og merkelige vaktmesteren Willard, som prøver å rette opp inntrykket etter han spilte Skipperen sin erkefiende to år før i Robert Altman`s Popeye. Lynda Day George var på den tiden også gift med B-film-skuespilleren Christopher George som også spiller i Pieces. Han er i tillegg også kjent fra filmer som City of the Living Dead og The Exterminator. Vi har også Jack Taylor som den rare professor Arthur Brown, som flere av studentene tror er homofil.
Mye av filmen er styrket ved den dårlige engelske dubbingen som når en av de kvinnelige studentene sier (the most wonderful thing in the world is smoking pot and fucking on a waterbed). Lynda Day George liker også å rope Bastard! flere ganger når hun opptager et mord.
Siden dette er en slasher så får vi servert mengder med blod, gørr og sleaze. Her spares det ikke på noe. Motorsag blir brukt mye og i en av drapsscenene tisser det kvinnelige offeret på seg og dette skjedde på ordentlig da hun ble redd for motorsagen. Så var kanskje ikke en helt stødig HMS-ansvarlig her.
Musikken i filmen er satt sammen av låter fra andre exploitation-filmer fra samme periode, deriblant musikk fra Absurd til Joe D’Amato som også er co-produsent på Pieces.
Pieces har fått kultstatus og er blant annet en favoritt av Eli Roth som har tatt inspirasjon fra den til Hostel: Part II, der det er noen helt åpenbare referanser.
Plakaten til Pieces er helt nydelig og kanskje er den kulere enn filmen, men den fører seg lett inn i rekken med «so bad it’s good»-filmer.
Pieces er lett å oppdrive og kan skaffes på Blu-ray fra Arrow Video og Grindhouse Releasing.