Oscar-vinneren, regissør Anders Walter kommer tilbake med en historisk drama regissert etter eget manus utviklet sammen med Miriam Nørgaard. Filmen prøver å belyse avsluttende år av den andre verdenskrigen og den omdiskuterte episoden da det tyske sivilsamfunnet flyktet fra krig i Tyskland til Danmark i 1945.
Når befrielsen kommer illustrerer ufattelige utfordringer mennesker må stå i når systemet svikter. Nærmere følger vi lederfamilien ved Ryslinge høgskole som prøver å takle de etiske dilemmaene som oppstår når skolen blir omgjort til flyktningleir for å huse over 500 tyske flyktninger, mest bestående av barn og eldre. Antall flyktninger er dobbelt enn hva som tydeligere blir avtalt, og tysk regime overlater dem uten matforsyning og helsetjenester de lover å ta ansvar for. Tvert imot blir byens eneste lege drept (stikkerlikvidert) innledningsvis, antakelig for å hevne på motstandsbevegelsen sønnen hans representerer.
Filmen ble spilt inn ved Ryslinge høgskole, der leiren for tyske flyktninger ble etablert i 1945, noe som gir filmen en betydelig visuell autentisitet og skaper en ekte atmosfære som gir verdi til historien. Ved å benytte de faktiske omgivelsene, arkitekturen og landskapet forsterker filmen sitt budskap om viktigheten av å huske og forstå fortiden. Ved å integrere disse elementene gir den en mer autentisk opplevelse, og dette kan ha en positiv innvirkning på filmens kulturelle, historiske og emosjonelle påvirkning på publikum. Slik gir filmen en ekstra dimensjon til fortellingen og gjør den drama-hostoriske opplevelsen mer meningsfull for seerne.
Den emosjonelle påvirkningen på skuespillere og publikum kan også økes ved å være på stedet der hendelsene utspilte seg. Dette gir en dypere forståelse og tilknytning til historien, og det kan reflekteres i skuespillernes prestasjoner, noe som gir filmen en mer emosjonell dybde. På denne måten blir filmen ikke bare et visuelt verk, men også en følelsesmessig engasjerende opplevelse for både dem som jobber med den og for dem som ser på.
Skolelederfamilien, med Jacob (spilt av Pilou Asbæk) og Lis (Katrine Greis-Rosenthal), sammen med deres 12 år gamle sønn Søren (Lasse Peter Larsen), blir utfordret på en dyp måte av de moralske beslutningene de må ta i en stadig skiftende politisk virkelighet og uro. Det dannes nærmest en filmreligiøs treenighet mellom ekteparet, Jacob og Lis, sammen med deres barn, hvor hver enkelt gjennomlever sin emosjonelle reise i lys av byens drama. Pilou Asbæk som Jacob fremstår som en bestemt men også omtenksom mann, som forsøker å ikke miste anseelse og kontroll som etterlater ham i opposisjon til sin egen samvittighet og etisk ståsted.
Skuespillerens fargerik palett, som har ytterligere vekst i tidligere roller i så store prosjekter som LUCY av Luc- Besson, Ghost in the Shell av Rupert Sandler, ikke minst i anerkjente TV serien Game of thrones, gir ham mulighet til å skape en fengende skuespill og skape en kompleks karakter av ulike farger og karakteristikk. Mens han balanserer på knivseggen av politiske intriger og personlig integritet, blir Jacob tvunget til å ta standpunkt som utfordrer hans eget verdensbilde. På den andre siden av spekteret finner vi Lis, en intelligent og følsom kvinne som navigerer mellom familiens behov og sitt eget ønske om å påvirke lokalsamfunnet positivt.
Den kjønnsbaserte rollefordelingen i filmen illustrerer samfunnets tendens til å diktere bestemte roller basert på kjønn. Dette gjør beslutningstakingen mindre kompleks og viser samtidig svakheter i karakterutvikling og troverdighet i visse situasjoner. Et tydelig eksempel er øyeblikket der Jacob, avviser en tysk flyktningmors desperasjon om hjelp, istedenfor å forklare henne at legen nylig er drept av nazister. Denne scenen, som kunne ha vært en kraftfull utforskning av indre konflikter på begge sider, mangler det dype dykket som ville gjort scenen mer overbevisende.
På samme måte kan Lis oppleves som mindre troverdig i sin manglende forståelse av risikoen hun tar ved å hjelpe flyktninger. Filmens manus kunne ha utforsket Lis’ karakter grundigere, undersøkt hennes verdier for å gi en mer dyptgående forståelse av hennes perspektiv. Hun fungerer mer som en fortsettelse av Jacobs karakter. Familiens tidligere venn, legens sønn Birk (Morten Hee Andersen), blir på sin side utfordret av familiens etiske motgang, men på magisk vis klarer han å ta et støttende valg ved filmens oppløsning. Imidlertid leverer Morten Hee Andersen et solid skuespill.
Tidligere dette året skrev The Guardian: “Nothing about the film is easy on the conscience. A German mother begs for a Danish doctor to treat her sick baby, but the town’s doctor was executed by the SS a couple of weeks previously. Walter’s script, co-written with Miriam Nørgaard, often switches to the perspective of Jacob’s son Søren (Lasse Peter Larsen), who starts the film hero worshipping but is filled with rage and defiance after Jacob is branded a traitor in the town. What an even-handed, sensitive treatment of a difficult episode in Danish history this is.”
Samlet sett gir filmen et interessant innblikk i menneskelige dilemmaer i en turbulent politisk virkelighet. Imidlertid kunne en dypere utforskning av karakterenes indre konflikter og mer nyansert skildring av deres handlinger løfte historien til nye høyder.
Filmen navigerer gjennom skiftende perspektiver, der fokus veksler mellom faren og sønnen på en tilsynelatende måte. Det blir uunngåelig å ikke reflektere over om regissøren bevisst prøver å gjenskape en generasjonssentrert opplevelse av filmens konflikter. Det som for ekteparet framstår som en ren frustrasjon, utvikler seg til å bli identitetsformende for Søren. Hans konfliktfylte reise gjennom filmen resulterer i at omgivelsene blir en kilde til identitetskrise og forvirring, og denne komplekse dynamikken gir filmen en dypere dimensjon.
Når befrielsen kommer har tatt kinoer i Danmark med storm med over 290 000 besøk. Dere som er glad i historisk drama med emosjonelle undertoner og spesielt de som likte Gutten i den stripete pysjamasen fra 2008, kan glede dere noe ekstra.
