Vår skribent Lars Asbjørn er på plass i Trondheim i anledning Kosmorama internasjonale filmfestival som fyller hele 20 år i år. Under festivalens første dag var det to vilt forskjellige filmer vår anmelder så; The Sweet East, og den offisielle åpningsfilmen Hammarskjöld.
The Sweet East
Merkelige greier. Jeg liker det.
Jeg tror det lønnet seg å gå inn i kinosalen helt blind, uten noen forkunnskaper om hva filmen skulle handle om, av den grunn at det gjorde what-the-fuck-faktoren enda større. Ikke at å se en trailer eller lese en anmeldelse ville gitt noe klarere bilde heller, for det er nemlig ingen enkel oppgave å forklare hva The Sweet East handler om.
Dette er den første filmen jeg så under Kosmorama International Film Festival, og for å parafrasere festivalens filmansvarlige er dette «som en slags Alice i Eventyrland på syre». Vi følger Lillian (spilt av Talia Ryder), en impulsiv og ubesluttsok student som frivillig lar seg forsvinne fra en klassetur i Washington D.C. Vi blir med henne på en veldig fornøyelig og bisarr road trip gjennom den østlige delen av USA, i søken etter… vel, jeg vet ikke.
Lillian er nemlig like vanskelig å lese som selve filmen. Om du underveis klarer å gjette deg frem til hva som skjer videre i handlingen kan du gi deg selv en klapp på skulderen. Filmen utforsker flere idéer og temaer (som patriotisme og amerikanske verdier), men så snart du tror du har skjønt tegninga så går den en helt annen rute. Likevel er det veldig gøy å være med på den satiriske reisen. På sin ferd møter hun både punkere, nynazister, gærne filmskapere og EDM-fans i skauen. Her ser man kjente fjes som Simon Rex (Red Rocket), Ayo Edebiri (The Bear, Bottoms), og Jacob Elrodi (som dukker opp i det meste for tiden ser det ut til). Hva filmen vil si utover disse rare møtene er ikke så lett skjønne, men alle spiller sabla godt, og Talia Ryder er virkelig et navn man skal holde øye med videre.
Det visuelle tar over der selve handlingen glipper. The Sweet East er skutt på skjønn 16mm, og leker seg med forskjellige uttrykk jevnt og trutt i løpet av sin 104 minutter lange spilletid. Dette er riktignok også en spillefilmdebut fra regissør Sean Price Williams som fra tidligere har gjort seg bemerket som en solid kinematograf.
Satirisk, nydelig skutt, godt spilt, og kanskje i snåleste laget for noen. En gøyal feberdrøm tenker nå jeg.
The Sweet East har ordinær kinopremiere 05.04.
Hammarskjöld
Kosmoramas åpningsfilm Hammarskjöld er en skandinavisk storproduksjon med Mikael Persbrandt i spissen som den tidligere FN-generalsekretæren.
Ni år ha gått siden det ble annonsert at danske Per Fly skulle lage film om Hammarskjölds siste uker. Det endelige resultatet er en godt nok skrudd sammen dramathriller, med skjønn filmmusikk spilt inn på Øra i Trondheim.
Dag Hammarskjöld, generalsekretær og stjernediplomat forsøker å mekle fred og enighet i Kongo, hvor en betetent konflikt forverrer seg når utbryterrepublikken Katanga erklærer seg selvstendig. Persbrandt er som forventet temmelig god i tittelrollen.
Det er ikke første gang Persbrandt spiller generalsekretæren, sist gang i Netflix-thrilleren Beleiringen av Jadotville, men i langt mindre rolle. Dette markerer også tredje gangen dansken Caspar Philipson portretterer John F. Kennedy på film, tidligere i Jackie og Blonde.
Jeg må gi kudos til filmskaperne som klarte å skape en neglebitende stemning i filmens siste kvarter, enda de fleste kjente til slutten. Filmen gjør jobben i sin portretering av fredsmegleren, men noe enda mer fokusert og nyansert hadde ikke skadet. Hammarskjöld ønsker å vise mannen i både det offentlige og på privaten, men det ender opp med å bli litt ujevnt.
Til syvende og sist må jeg si jeg foretrekker Mads Brüggers dokumentarCold Case Hammarskjöld som virkelig drar deg ned i kaninhullet av konspirasjoner befinner seg rundt hans dødsfall. Men den er ikke så ravgal denne heller da.
Hammarskjöld har ordinær kinopremiere 15.03.