Under et eksperimentelt NASA-forsøk på en internasjonal romstasjon treffer plutselig et uidentifisert objekt stasjonen i høy fart. En av astronautene mister livet, i tilleg blir oksygen-reservene og andre kritiske systemer totalskadede. Romstasjonen må evakueres, men det er ikke plass til alle i rømningskapselen. En av astronautene må bli igjen og prøve å holde seg i live. Etterlatt på den ødelagte stasjonen begynner forstyrrende ting å skje.
Rett etter at stasjonen blir truffet prøver svenske Jo Ericsson (spilt av Noomi Rapace) å finne ut hva som traff dem og oppdager at objektet var liket til en gammel russisk kosmonaut. Eller var det egentlig det? Da hun blir alene igjen på stasjonen ser Jo en rekke ting som får henne til å sette spørsmålstegn ved sin egen psyke. Er disse hallusinasjonene forårsaket av oksygenmangel eller er det noe annet, langt mørkere på ferde her?
På jordens er det fullstendig kaos: NASA sammen med det russiske romprogrammet og deres partnerorganisasjoner, inkludert de i Tyskland, anstrenger seg for å forstå hva som har hendt og forsøker å berge Jo. Henry «Bud» Caldera (spilt av Jonathan Banks), lederen for NASA- eksperimentet, insisterer på at hun må bringe tilbake den avanserte, eksperimentelle kapselen, som er essensiell for prosjektet. I mellomtiden er Jos ektemann, Magnus (spilt av James D’Arcy), og deres datter Alice (spilt av tvillingene Davina og Rosie Coleman), dypt bekymret for Jos velvære, men føler seg hjelpeløse i situasjonen.
Constellation er en amerikansk psykologisk thriller-serie med sci-fi-elementer, skrevet og skapt av Peter Harness, som tidligere har bidratt til serier som Wallander (2008-2016), City of Vice (2008) og McMafia (2018). Episodene er regissert av Michelle McLaren, Oliver Hirschbiegel og Joseph Cedar. Mesteparten av serien er filmet i Tyskland og i den finske delen av Lapland.
Mot alle odds overlever Jo og klarer på dramatisk vis å komme seg ned på jorda igjen, hvor hun gjenforenes med familien. Familielykken varer imidlertid ikke lenge: Jo begynner å oppføre seg underlig og ser stadig syner, som feks. flasher av å redde Alice fra en forlatt, nedsnødd hytte i skogen. Jo oppdager at hun har store hull i hukommelsen, og at noen av minnene hennes ikke stemmer overens med virkeligheten hun har kommet tilbake til. Bilen har feil farge, datteren kan ikke lenger svensk (bare engelsk) og småting er ikke slik hun husker dem.
Henry er henrykt over å få tilbake det eksperimentelle NASA-utstyret, som er hans livsverk. Målet med eksperimentet var å finne en femte aggregattilstand, en femte tilstand materie kan ta form (utover fast stoff, væske, gass og plasma). Målingene fra rommet stemmer ikke overens med resultatene man kan se nede på jorda. Kun Henry kan se tegn til at eksperimentet fungerte og jobber innbitt for å overbevise sine kolleger til å undersøke det ytterligere.
Jo forvirrede oppførsel og voksende paranoia kompliserer forholdet til ektemannen og datteren, og i det hun oppdager at noen har tuklet med astronaut-medisinene hun må ta begynner hun å ane konturene av en konspirasjon. Eller dette bare mentalt stress og paranoia eller har hun kommet tilbake til feil sted? Og ikke minst: hva skjuler seg i minnene fra rommet som hun har fortrengt?
Noomi Rapace er, som man ofte har sett henne før, svært dyktig i rollen som Jo Ericsson, og er overbevisende både som den paranoide og forvirrede astronauten. Skuespillet ellers er godt, men jeg synes det mangler varme i familierelasjonen mellom Jo, Magnus og datteren. Dette kan være intensjonelt, for å fôre det underliggende ubehaget serien prøver å skape, men jeg er ikke helt overbevist.
Jonathan Banks er en skuespiller som har svart belte i å spille grinete gammel mann, noe han har vist i serier som Breaking Bad (2008-2013) og Better Call Saul (2015-2022), og denne serien er intet unntak. Som «Bud» Caldera viser han staheten og desperasjonen til den gamle, alkoholiserte astronauten som har satset alt på å gjøre en stor vitenskapelig oppdagelse, og bitterhet han opplever da ingen vil tro på at han har fått det til.
Noomi Rapace som Jo Ericsson. (AppleTV+)
Constellation klarer tidvis å sjonglere og kombinere sjangrene sci-fi og psykologisk thriller, selv om det av og til føles som om sluttresultatet i sin helhet faller mellom to stoler. Serien har relativt treig pacing og brukte 2-3 episoder på å sparke igang interessen min. Et problem med denne serien er at den ikke bare fremstiller Jo i en vedvarende tilstand av forvirring, men også etterlater oss som seere i en tilsvarende forvirret tilstand.
Serien er visuelt fin å se på og musikken fungerer på sin side godt. En festlighet å merke seg er den påfallende mengden av produktplassering i serien, her går det i iPads, Apple Watches og mer til. Det skal ikke være noe tvil om at serien er skapt av Apple i hvert fall!
Constellation er absolutt en serie å få med seg hvis man liker sci-fi og psykologisk horror, dog jeg selv må si jeg sitter igjen med en følelse av at serien ikke klarer å leve helt opp til hva den kunne vært. Hvis du synes kombinasjonen av freaky opplevelser i det ytre rom, konspiranoia og sci-fi som setter spørsmålstegn vet virkeligheten virker gøy, er det bare å kjøre på!
