En skjebnesvanger dag i 1972 opplever passasjerflyet Fairchild FH-227D, som er på vei fra Uruguay til Chile, kraftig turbulens midt over Andesfjellene. Kort tid etter går alt forferdelig galt og flyet krasjer på ekstremt dramatisk vis. Flyet inneholder 5 crew-medlemmer og 40 passasjerer, i hovedsak bestående av unge rugbyspillere på vei til et mesterskap, samt deres familier. Mange dør i krasjet, og de som overlever må gjøre som best de kan for å overleve i et goldt øde av is og stein.
Society of the Snow (eller La sociedad de la nieve som den henter på spansk) er en spillefilm basert på et av historiens mest kjente flykrasj «The Andes Flight Disaster». Flystyrten forårsakes av en uerfaren co-pilot som leste måleinstrumentene feil og antok at de var et annet sted enn de faktisk var. Resultatet av dette blir et ublidt møte med en fjellside, to avrevne vinger og en avrevet flyhale. Tretten av passasjerene dør momentant i krasjet.
Mesteparten av de overlevende består av de unge mennene fra rugbylaget «Old Christians».
De prøver å redde så mange de kan og hjelpe de skadede, for så å sondere terrenget rundt seg. Synet som møter dem utenfor flyvraket er særdeles nedtrykkende: is, snø og fjell så langt øyet kan se, i alle retninger. Det er iskaldt og blir enda kaldere om natten. Det som følger er en desperat kamp for å holde seg i live, mot iskalde temperaturer, bitende vind og sult. Om natten klamrer alle seg sammen i flyvraket for å holde varmen, men flere mister likevel livet. Stemningen er ikke akkurat på topp…
(©Netflix)
Mydighetene i Uruguay og Chile sender ut fly i søken etter det forsvunne flyet, men de hvite vrakrestene er umulig å se mot snøen. Fra bakken prøver de overlevende å gjøre seg til kjenne, men til ingen nytte. Leteaksjonen gis etterhvert opp, til alles store fortvilelse. Matreservene går fort tommme og de må gå svært kreativt og drastisk til verks for å få nok næring. Til slutt har de intet annet valg enn å begynne å spise de døde for å kunne overleve.
Society of the Snow er regissert av J.A. Bayona, en spansk regissør kjent for filmer som The Orphanage (2007), A Monster Calls (2016), Jurassic World: Fallen Kingdom (2018) og de to første episodene av The Lord of the Rings: The Rings of Power (2022-). Filmen er en adapsjon av Pablo Viercis bok med samme navn, som beskriver opplevelsene til de 16 overlevende, basert på deres egne beretninger, da forfatteren selv var en av deres venner.
Blant de overlevende rugbyspillere er det noen individer som stikker seg ut: Den tankefulle Numa (spilt av Enzo Vogrinicic), som gjør sitt beste for å holde motet til gruppen oppe og gjør alt han kan hjelpe de som trenger det. Nando (spilt av Augustín Pardella) blir skadet i krasjet, men viser en umenneskelig viljestyrke og et pågangsmot som hjelper dem alle å holde seg i live. Strauch-brødene (spilt av Esteban Kukuriczka, Francisco Romero og Rafael Federman) gjør de skitne og ubehagelige jobbene de andre ikke har mage til å gjennomføre, inkludert å tilberedelse og tilegnelse av «alternative kjøttkilder».
Augustín Pardella som Nando og Matías Recalt som Canessa. (©Netflix)
Den sterkt religiøse Marcelo (spilt av Diego Vegezzi) kjemper hardt for at gruppens tro på en redning ikke skal slukne, mens den teknisk anlagte Roberto Canessa (spilt av Matías Recalt) iverksetter ekspedisjoner for å finne mer av vrakrestene og prøve å få liv i flyradioen. I sin desperasjon ender de til slutt med å sende to personer ut i det uendelige isødet for å søke etter hjelp. Klarer de å overleve de ekstreme temperaturene? Klarer Canessa å tilkalle hjelp via radio eller alt håp ute?
På tross at dette er en film om tragedie, forferdelige hendelser og menneskets overlevelsesinstinkt, er fokuset i denne filmen på samholdet, samarbeidet og medmenneskeligheten som oppstår mellom de som kjemper for å overleve. I en situasjonen hvor stress, sult og ekstreme tilstander kunne drevet alle til vanvidd, klarer disse unge mennene å finne felleskap og håp i en umulig situasjon. Filmen dokumenterer alle utfordringene de måtte hanskes med i virkeligheten, i tillegg til sulten og kulden gjør snøstormer og snøskred sitt for å ta livet av mange underveis.
Skuespillet i filmen er bra, særlig Enzo Vogrinicic i rollen som Numa Turcatti utmerker seg, da han fremstår som en slags hovedperson under mye av filmen. Det sammen gjelder Augustín Pardella i rollen som Nando Parrado, som trosser alle odds og finner en utrolig styrke under de ekstreme forholdene. Ut over disse to vil jeg si at alle skuespillerne klarer å uttrykke den kollektive desperasjonen, frykten og det psykologiske trykket de lever under, på en svært overbevisende måte.
(©Netflix)
Society of the Snow er en ganske lang film på 2 timer og 24 min, men på tross av dette klarer den å holde på interessen mye av tiden. Likevel er det sekvenser mot midten av filmen som med fordel kunne klippes litt ned eller kunne blitt gjort annerledes. Hvorvidt dette er for å gi inntrykk av de 72 lange dagene de kjemper mot elementene før de reddes, er vanskelig å si. Filmen inneholder ikke overraskende noen groteske scener, særlig knyttet til krasjet og kannibalismen, men jeg synes ikke filmen prøver ikke å gni dette i ansiktet på publikum.
Hvis du er interessert i historien rundt denne svært kjente hendelsen og psykologien rundt det menneskelige overlevelsesinstinkt er dette en film man helt klart burde se. Har du ekstrem flyskrekk ville jeg defintivt styrt unna. Society of the Snow er til tider ubehagelig og forstyrrende, men er samtidig en sterk historie om samarbeid, styrke og håp. Det er ganske utrolig at 16 mennesker klare å overleve 72 dager ute i isødet!
