Steven Spielberg og Tom Hanks er tilbake med et nytt krigsdrama. Produsentduoen, som virkelig satte denne typen krigsfortellinger på filmkartet i 1998 med klassikeren Saving Private Ryan, ga oss også Band of Brothers i 2001 – en serie mange anser som tidenes beste – samt den kritikerroste The Pacific i 2010.
Med den nye storsatsingen Masters of the Air maler Spielberg, Hanks og serieskaper John Orloff, sammen med produsent Gary Goetzman, et bredt og episk bilde av den amerikanske innsatsen i 2. verdenskrig. Denne gangen får vi se krigen fra luften mens vi følger den amerikanske 100th Bomb Group, også kjent som «The Bloody Hundredth», på grunn av alle tapene de led. Serien er storslått og dramatisk, og for noen kanskje i overkant svulstig, men fy søren, som det fungerer!
Denne historien om «The Bloody Hundredth» er basert på boken Masters of the Air: How The Bomber Boys Broke Down the Nazi War Machine av Donald L. Miller. Den skildrer unge, amerikanske flygere, hvorav de fleste aldri hadde vært ombord på et fly før de begynte å trene i de kjente B-17 «Flying Fortress»-flyene. Disse flygerne blir sendt til England for å støtte de allierte styrkene i Europa. Fra basen på den engelske landsbygda blir de sendt ut på bombetokt mot tyske styrker og fabrikker i Frankrike og Norge, og senere innover i Tyskland. Ingen tokt gikk uten at flere fly ble skutt ned.
Vi blir også kjent med de legendariske «Tuskegee Airmen». Disse svarte jagerflypilotene, som trosset både tyngdekraften og utbredte rasistiske fordommer, støttet «The Bloody Hundredth» som eskorte på bombetokt senere i krigen.
Masters of the Air gir oss et bredt spekter av skuespillertalenter, med kjente navn som Austin Butler, Callum Turner, Barry Keoghan og Sawyer Spielberg i ledende roller. Gode skuespillerprestasjoner er spesielt viktige i en serie som denne, som utforsker, på en bedre og mer troverdig måte, de psykologiske traumene knyttet til tapet av venner og kolleger, samt de etiske dilemmaene som oppstår når man bomber fiendtlige mål som ofte er plassert i sivile områder. Sjelden har jeg sett amerikansk krigsbravado bli dekonstruert på en slik måte.
I serien, som består av ni episoder, følger vi hovedsakelig kompisene Gale «Buck» Cleven (spilt av Austin Butler) og John «Bucky» Egan (spilt av Callum Turner), som verver seg som bombeflygere for å kjempe mot Nazi-Tyskland i Europa. I de første episodene blir vi med på deres brutale bombetokt mot mål i Europa og Norge. Det blir raskt tydelig at vennene har meldt seg til en av krigens farligste jobber. 25 tusen fot oppe i luften, der mangel på oksygen og varme kan være like farlig som tyske kuler og raketter, konfronteres vi med en overraskende og motstridende følelse av klaustrofobi, til tross for at himmelen og skyene strekker seg så langt øyet kan se. Atmosfæren i disse intense og episke scenene forsterkes ytterligere av musikken fra Emmy-vinneren Blake Neely.
Som jeg nevnte innledningsvis, er dette det nyeste krigsdrama-samarbeidet mellom Tom Hanks og Steven Spielberg som begynte med Saving Private Ryan i 1998. I den filmen så vi D-dagen og invasjonen av Frankrike i 1944, og i The Pacific ble vi med de amerikanske styrkene til Stillehavet og deres kamp mot det japanske keiserdømmet. Og selv om Spielberg ikke var direkte involvert, vil jeg også argumentere for at Apple TV-filmen Greyhound fra 2020, der Tom Hanks spiller hovedrollen som en kaptein på et eskorteskip som beskytter konvoier fra USA til Europa, går inn i denne samlingen. Sammen danner disse produksjonene et brutalt og storslått bilde av 2. verdenskrig sett gjennom amerikanske øyne.
Det er vanskelig å finne noe negativt å si om denne serien. Serieskaper John Orloff, som sto bak Band of Brothers, har sammen med Spielberg, Hanks og Goetzman skapt en ny klassiker som vil bli regnet blant de beste i sjangeren. Og det er på ingen måte overraskende, da det er få navn i Hollywood som forbindes med kvalitet og profesjonalitet som denne gjengen.
Masters of the Air er et nytt krigsdrama fra de beste i bransjen. Serien er dramatisk, episk, brutal og poetisk. Her kommer vi nærmere på disse flygerne, som er basert på ekte mennesker og deres historier, enn i tidligere krigsfilmer og serier jeg har sett. Dette var knallbra!
(Sett ferdig 10. desember)