Suksesshistorien rundt Bukkene Bruse vil garantert fortsette sin seiersgang også på kino når nå filmversjonen om disse spinnville og morsomme geitene er å se på landets kinoer.
Basert på de voldsomt populære barnebøkene i Bukkene Bruse-serien, skrevet og illustrert av Bjørn Rørvik og Gry Moursund, har regissør Will Ashurst skapt et svært så fengende, morsomt og befriende galskapsunivers som vil treffe både ung og gammel!
Hurst, som også tidligere har laget animasjon om redningsbåten Elias og filmene om Kutoppen, har sammen med animasjonsstudioet Qvisten Animasjon her gjort noe så sprekt, fargerikt og herlig vilt som man ikke har sett her til lands siden de også to friske Knutsen & Ludvigsen-filmene (2015/2020).
Historien er altså den om de tre bukkene Bruse som er lei av å forsøke å komme seg til seters. De blir alltid stoppet av det plagsomme trollet, så denne sommeren bestemmer den største bukken Bruse at de i stedet skal dra på badeland! Den mellomste og den minste bukken blir selvsagt fra seg av glede, men parallelt venter det spinnville trollet på at de skal komme til brua, noe de ikke gjør. Tre sladrekråker tipser imidlertid trollet om at de i stedet er på vei til badeland, noe som får trollet til å legge i vei etter dem!
(©Nordisk Film)
Fra første stund av blir det, særlig for dem av oss som ikke har kjennskap til bøkene, klart at både manus, figurene og stemmebruken i filmen umiddelbart fenger. Her er det snert i replikkene, tempoet er høyt og friskt, og stemmeskuespillerne gjør glimrende jobber med sine figurer. Spesielt må trollet, stemmelagt av Jan Martin Johnsen, trekkes frem. Han høres ut og fremstår som en ravende full trøndersk sjømann, noe som også blir veldig morsomt for oss voksne.
Manuset er dessuten preget av et lite fisefint og politisk korrekt språk, men selvsagt uten at det blir for vulgært eller stygt heller. Måten barn snakker rett fra levra på er et eksempel på dette, og som vil innby til både latter, humring, fnis og gapskratt, særlig fra de minste. Ellers skal filmen også ha et stort pluss for at man bruker mange og fargerike dialekter blant skuespillerne.
Det visuelle uttrykket i den friske, brokete og brutale streken i animasjonene og figurene, gjør karakterene enda mer quirky og rare, noe som passer helhetens stil og tone ypperlig. Dimensjonene er overdrevne, brutalt udimensjonerte og morsomme, som trollet med sin spinkle kropp, men gedigne, runde hode.
Det eneste er kanskje at man etter hvert begynner å bli noe sliten, både i ører og øyne av all denne frenetiske glaskapen. Intet sukker eller snop trengs til smårollingen mens man ser denne filmen altså! Den veldig deilige lengden på rundt 65 minutter, passer forsåvidt slik også helt perfekt. For ferieturen med de ærlige geitebukkene, det spinnville trollet, de morsomme bikarakterene og måten de alle speiler gjenkjennelige elementer på, gjør en svært underholdende time, for både store og små. Dette er norsk animasjon på sitt særeste, morsomste og fascinerende rareste.
