Maestro

Foran symfoniorkesteret tårner én enkelt mann, stilfullt kledt i svart og hvitt. Svetten renner fra pannen hans, mens dirigentstokkens forrykende bevegelser tryller frem et dypt spekter av følelser hos de lyttende. Gjennom milde toner, storslåtte operetter og hamrende crescendoer vever han sammen en musikalsk opplevelse som bringer det begeistrede publikumet til tårer.

Maestro er en biografisk dramafilm om livet til den svært berømte amerikanske dirigenten, pianisten og komponisten Leonard Bernstein (spilt av Bradley Cooper). I filmen følger vi Bernstein gjennom viktige øyeblikk fra hans liv og karriere. Filmen åpner med en gammel Bernstein som ser tilbake på livet sitt. Han spiller en vakker, småmelankolsk melodi på pianoet han sitter ved, mens han filmes av et filmcrew. Han mimrer over et langt liv, en storslått karriere og hans forholdet sitt med sin avdøde kone.  

Bernsteins karriere begynner den skjebnesvangre dagen i 1943, da han på svært kort varsel måtte steppe inn for den syke dirigenten Bruno Walter og dirigere den prestisjetunge New York-filharmonien i Carnegie Hall. Etter dette viktige øyeblikket følger vi den lange og innholdsrike karrieren hans videre i filmen.

Mye av handlingen og dramatikken i Maestro sentrerer seg rundt Bernsteins forhold til kona, skuespilleren Felicia Montealegre (spilt av Carey Mulligan). De blir stormforelsket da de først møtes og knytter raskt sterke bånd til hverandre. De starter en familie sammen, men forholdet deres er langt fra uproblematisk. «Lenny» er en mann som nærmest flommer over av kjærlighet: kjærligheten til musikken, til kona og ikke minst til hans etterhvert mange mannlige elskere. Sistnevnte er et sårt punkt i ekteskapet deres og noe de holder skjult for barna.         

Maestro fremstår som et «passion project» for Bradley Cooper. I tillegg til å spille hovedrollen har han regissert filmen og har skrevet manuset sammen med Josh Singer. I tillegg til Cooper står to rimelig solide produsenter bak dette prosjektet: Steven Spielberg og Martin Scorsese. Sistnevnte skulle egentlig ha regien for filmen, men ga den over til Cooper for å fokusere på The Irishman (2019), etter å ha sett arbeidet hans som regissør for filmen A Star is Born (2018). 

I løpet av filmen får vi innblikk i Bernsteins musikalske verden og får se korte utdrag av noen av hans mest kjente opptredener. Han laget blant annet musikken til musikalen West Side Story, operetten Candide og operaen Trouble in Tahiti, samt flere symfonier. Omgitt av kjente navn fra industrien når Bernstein nye internasjonale høyder ingen amerikanske dirigenter og komponister hadde klart før ham.

For å ligne mer på Bernstein benyttet Bradley Cooper ansiktsproteser i filmen, noe som har ført til kontrovers og kritikk i mediene, da Cooper ikke har jødisk bakgrunn og folk mener at særlig neseprotesen fyrer oppunder gamle antisemittistiske stereotyper. Hvorvidt dette er tilfelle eller ei får du gjøre deg opp din egen mening om, men undertegnede sitter igjen med en oppfattelse av dette er gjort for autensitetens skyld, for å få Cooper til å likne med på Bernstein.            

Stilistisk sett er Maestro en vakker å se på, de tidligste hendelse i Bernsteins liv er vist i svart-hvitt, men går etter hvert over til farger da vi kommer nærmere vår tid. Kameraføringen i filmen er dynamisk og aktiv i begynnelsen, men roer seg ned sammen med overgangen til farger.

Cooper er særdeles karismatisk og overbevisende i rollen som Leonard Bernstein og klare å formidle hans enorme musikalske talent, hans intense lidenskap og nærmest overveldende personlighet. Kjærligheten til kona og barna er alltid til stede, men vi blir også vitne til hvordan hans utenomekteskaplige sidesprang gradvis begynner å rokke ved grunnpilarene i ekteskapet.

Vel så bra som Cooper, gjør Carey Mulligan en utmerket tolkning av Felicia Montealegre Cohn, som må leve i skyggen av sin manns kreative utfoldelser og voksende berømmelse. Mulligan klarer å uttrykke Felicias kjærlighet til Leonard, samtidig som vi aner smerten, sinnet og frustrasjonen som oppstår i den komplekse relasjonen hennes med ham. Lenny legger ikke skjul på elskerne sine og bringer dem ofte hjem til familien, rett under nesen på Felicia. På tross av dette klarer hun likevel aldri å slutte å elske ham, selv ikke da hun får en kreftdiagnose og vet hun kommer til å dø.

Utover de to hovedpersonene gjør Maya Hawke en god rolle som datteren Jamie Bernstein, med mindre roller av Matt Bomer som en av Bernsteins elskere, musikeren David Oppenheim, mens Sarah Silverman spiller Leonards søster Shirley.  Skuespillet i filmen holder jevnt over et høyt nivå.  

Maestro er definitivt en film for musikkelskere, særlig for entusiaster som elsker klassisk musikk, opera og Broadway-musikaler. Portrettet av Bernstein gir et rikt og interessant innblikk i livet til ekstraordinært musikalsk talent. Den er vellaget fra ende til annen, og en utmerket biografisk film. Om jeg skulle plukke på noe måtte det være at jeg synes filmen kunne utforsket Bernsteins sinn og psyke på et enda dypere plan.

Dette er ikke en film for hardbarkede action-fantaster, ei heller de som elsker overraskende vendinger og narrative krumspring. Maestro byr derimot på en fascinerende skildring av et komplekst kjærlighetsforhold mellom en viktig musikkhistorisk personlighet og hans kone. En forkjærlighet for storslått orkestmusikk skader nok ikke hvis du skal få mest mulig ut av denne filmen. Synes du dette høres fengende ut vil jeg absolutt anbefale å se Maestro!