Anthony Doerrs prisvinnende roman om to mennesker knyttet sammen av både troen på det gode i mennesker og ren tilfeldighet under andre verdenskrig, er til slutt blitt lansert som en miniserieadaptasjon på Netflix. Romanens strålende mottakelse fra både publikum og kritikere har, som forventet, ført til spenning rundt fortellingens adaptasjon siden rettighetene ble kjøpt opp av Netflix og 21 Laps Entertainment i 2019. Stephen Knight har stått for manus, mens Shawn Levy har tatt seg av regi.
Det er august 1944, og vi følger Marie LeBlanc (spilt av Aria Mia Loberti), en blind fransk kvinne som sammen med sin far Daniel (spilt av Mark Ruffalo), har flyktet fra Paris til den nå tysk-okkuperte lille byen Saint-Malo. Nå er det kun Marie som holder til i huset, og hun bruker kveldene på å sende ulovlige radiosendinger over kortbølgefrekvensen 13.10. Den tyske soldaten og radiooperatøren Werner Pfennig (spilt av Louis Hofmann) er stasjonert i byen og har som oppdrag å identifisere og lokalisere ulovlige sendinger som kan inneholde koder som de allierte styrkene kan plukke opp.
Fra dette utgangspunktet hopper fortellingen mellom ulike tidspunkt fra invasjonen i 1940 og frem til 1944, og vi får et innblikk i hvordan både Marie og Werner endte opp i Saint-Malo. Vi lærer at Marie ikke bare er jaktet på grunn av sine radiosendinger, men også fordi farens tidligere jobb ved Naturhistorisk museum i Paris har gjort at han, og dermed også Marie, har fått en tysk sersjantmajor (spilt av Lars Eidinger) på nakken i jakten etter diamanter. Vi følger også Werners oppvekst på barnehjem og hans tidlige ekspertise med radioer.
Dramaer satt til krigstid og katastrofer er ikke nytt, og heller ikke fortellinger om kjærlighetens rolle i kampen mellom godt og ondt. I likhet med andre film- og tv-produksjoner under denne paraplyen er ikke All the Light You Cannot See ute etter å formidle detaljer om krigens forløp, men heller bruke sin setting til å øke intensiteten rundt det sentrale dramaet.
Denne strukturen av fortellingen fungerer i utgangspunktet godt, og det finnes absolutt noen flotte sekvenser og scener å trekke frem. Marie og Werners fascinasjon med radioer kan resonnere selv hos de av oss uten noen spesiell tilknytning til teknologien, og Daniels arbeid med å snekre sammen modellversjoner av byene han og Marie har bodd i, slik at hun kan gjøre seg kjent med dem ved å føle på dem, er et emosjonelt høydepunkt som treffer godt.
Likevel mangler miniserien dessverre flere av de elementene, og spesielt ett, som sto for bokens gode mottakelse, nemlig de sanselige skildringene fra Maries perspektiv. Hennes blindhet blir aldri en ordentlig opplevelse, men forblir i stor grad kun et faktum. Lite hjelper det også at romanens slutt er har gjennomgått endringer, tilsynelatende uten god grunn.
I utgangspunktet har ikke Netflix’ adaptasjon av All the Light We Cannot See noen alvorlige feil, men den mangler den gnisten som kunne gjort den minneverdig. For de som er fascinert av generelle godt mot ondt-konflikter og ungdommelige romantiske ideer, kan serien være en akseptabel tidsfordriv.
Men når det er sagt, sitter man igjen med en serie som er litt for tam og forutsigbar, nesten som om den følger en sjekkliste over krigsdramaklisjeer. Karakterene gjør heller ikke et varig inntrykk, noe som gjør det utfordrende å bli fullstendig engasjert i historien. Forvent derfor ikke at All the Light We Cannot See vil stå som et sterkt eksempel i krigsdramasjangeren; den passer best for de som er på utkikk etter lett underholdning eller som har en spesiell interesse for temaet.
