Da amerikanske Bill arver en gammel gård langt uti dypeste bygde-Norge, kan han realisere en drøm han har hatt i årevis. Han røsker livet i California opp med røttene og flytter til vårt fagre, lille land for å gi familien en ny start. De skal raskt vise seg at de slettes ikke er alene på gården.
Sønnen Lucas (spilt av Townes Bunner) virker innforstått med flyttingen, mens tenåringsdatteren Nora (spilt av Zoe Winter-Hansen) er særdeles misfornøyd med følgee det får for hennes sosiale liv. Familien prøver etter beste evne å få innpass i lokallivet på bygda, men det er lettere sagt enn gjort. Her er det duket for kulturkrasj!
Bill (spilt av Martin Starr) og kona Carol (spilt av Amrita Acharia) tenker å starte en fancy Bed & Breakfast ute i den slitne, gamle låven som står på tomta, noe som fort viser seg å bli problematisk. Mystiske, uforklarlige hendelser og ulykker har en lei tendens til å skje der inne. Lucas oppdager at den er bebodd av en skapning tatt rett ut av norsk folketro – intet mindre enn en Fjøsnisse! Lucas forsøker å bli venner med den, men familien tror ikke på ham når han prøver å fortelle dem at de må ta hensyn til nissen på låven.
Fjøsnisser er gammeldagse og konservative, og er svært lite glad i høye lyder, sterkt lys. Det aller viktigste ritualet er det å sette ut grøt til nissen på julekvelden. Hvis ikke kan ting gå fryktelig galt. Bill og Carol klarer selvfølgelig å bryte alle disse reglene og inviterer hele bygda på fest i låven. Dette tar naturlig nok nissen (spilt av Kiran Shah) som en krigserklæring. Vil familien klare å overleve hissig nisse ute etter blod? Og hva skjer når den tilkaller forsterkninger?
There’s Something in The Barn er en norsk film regissert av Magnus Martens, kjent for filmer som Banshee (2013), Jackpot (2011) og 12 Monkeys (2015). Manuset til filmen er skrevet av Aleksander Kirkwood Brown.
Fjøsnissen spilt av Kiran Shah. (©Ymer Media)
There’s Something in The Barn er en underholdende film som jeg synes klarer å balansere skrekk med humor på en overbevisende måte. Kulturkrasjet mellom amerikanerne og nordmennene er tatt veldig på kornet og er kilde til mye av humoren i filmen. Det er flere små stikk til amerikansk skytevåpenkultur og i Norge er det naturlig nok alltid skisport på alle TV-kanaler. Filmen er tydelig en ode til 80-tallets klassiske creature horror-filmer som Gremlins (1984) og Critters (1986), hvor overnaturlige skapninger går amok. Har du vokst opp med denne typen filmer vil du mest sannsynligvis like denne også.
Hvis jeg skal påpeke noe som kunne vært enda bedre måtte det være at man kunne trimmet ned et par scener for å gjøre helhetsinntrykket enda tightere. Sånn ellers er dette en film som klarer å gjøre det den prøver på, med både glimt i øyet og grøt i skjegget.
Skuespillet i filmen holder generelt sett en god standard. Både amerikanerne og nordmennene er intensjonelt karikerte, noe som passer godt da dette er en julehorrorkomedie, ikke et stykke av Shakespeare. Kjernefamilien gjør en god jobb som hovedkarakterer: Martin Starr er morsom som den veike og über-optimistiske familiefaren, med Amrita Acharia ved sin side i rollen som life coachen Carol, som går fra å klamre seg til selvhjelpskonseptet «happy vision» til å gå helt på styr.
Townes Bunner er søt som den oppriktige Lucas, mens Zoe Winter-Hansen spiller misfornøyd tenåringsjente med stor bravur. Det er også festlig å se Henriette Steensrup som politikvinne og Calle Hellevang Larsen som lokal «nisse-ekspert». Her får vi til og med en liten cameo av Eldar Vågan.
Zoe Winter-Hansen i rollen som Nora. (©Ymer Media)
Effektene i filmen er gode, nissene ser skumle ut og alt blodet og gørret ser tilstrekkelig overbevisende ut. Det ser ut til at de har brukt en god del praktiske effekter, fremfor renspikket CGI, noe jeg ser på som et pluss.
De siste årene har vist at filmer basert på norsk folketro, som f.eks Troll (2022), blir svært godt mottatt i utlandet. Jeg serThere’s Something in The Barn som et godt tilskudd til skrekkfilmsjangeren og jeg kan se for meg at den også kan bli populær utenfor Norges grenser, dog utenlandske seere neppe tar alle de særnorske referansene.
Jeg har en forkjærlighet for julehorrorkomedier, en sjangerblanding det ikke finnes mange av, annet enn Rare Exports (2010) og Krampus (2015), og jeg synes There’s Something in The Barn kanskje tar (jule)kaka! Leter man etter noe dypt eller meningsfylt i denne filmen, blir man fort skuffet, men er du som meg og elsker overnaturlige juleskrekkfilmer med masse tvilsom humor er dette definitivt en film for deg! Jeg storkoste meg med den!
