The Killer, regissert av mesterregissøren David Fincher, og med Michael Fassbender i hovedrollen som en ensom og innesluttet leiemorder, tar oss med inn i en mørk og brutal verden full av profesjonelle mordere og kriminelle. Filmen er basert på den franske tegneserien Le Tueur av Matz og Luc Jacamon.
Filmen følger Fassbenders navnløse leiemorder som navigerer seg gjennom denne hensynsløse verdenen der alle er et potensielt mål så lenge pengene strømmer inn på riktig konto. Dette er en verden full av regler og rutiner om hvordan man skal omgå loven, legge følelser og empati til side, og selvfølgelig hvordan man skal drepe mest mulig effektivt.
Vi møter leiemorderen alene på et oppdrag i Paris der hans mål er en rik forretningsmann på et luksushotell. Leiemorderen forteller oss hvordan denne jobben er for de med tålmodighet og finesse. «Gjør som du vil skal være hele loven.» Han husker ikke helt hvem som kom med det sitatet først (det var Aleister Crowley), men det er en regel han følger.
Med målet i sikte trekker han av et skudd fra skarpskyttergeværet. Men denne gangen kommer den rike mannens kvinnelige gjest i veien i siste liten. Hun faller om og det egentlige målet slipper unna. Leiemorderen må flykte.
Hans klient vil binde opp løse tråder, og sender folk etter ham. En av de få menneskene leiemorderen bryr seg om kommer i veien og blir skadet, noe som sender ham ut på en internasjonal hevntokt som skyver ham stadig nærmere sine profesjonelle grenser – og stupet.
Historien i The Killer er delt inn i kapitler, der hvert fokuserer på én av karakterene leiemorderen må håndtere for å sørge for at hans nærmeste er trygge. På denne internasjonale hevnreisen møter han de arketypiske rollene som utgjør den kriminelle underverdenen han befinner seg i: «The Lawyer» (spilt av Charles Parnell), «The Brute» (spilt av Sala Baker), «The Expert» (spilt av Tilda Swinton), «The Client» (spilt av Arliss Howard). Hver av dem er et kapittel i leiemorderens historie. Det er ikke vanskelig å se tegneserieformatets inflytelse på filmen. Spesielt Tilda Swinton som «The Expert» utmerket seg.
Finchers registil fungerer utmerket til denne episodiske måten å fortelle historien på. Den visuelle stilen er grå, mørk og klaustrofobisk. På reisen får vi høre leiemorderens egne tanker om den kyniske og hensynsløse verdenen han lever i. Det er som om Michael Fassbender leser for oss fra tegneserien filmen er basert på, og på den måten blir vi med inn i leiemorderens indre liv. Det fungerer – for det meste – men noen ganger føles det litt for vanskelig å bli kjent med rollen, til tross for at han regelrett forteller hva han tenker på.
Fassbender er glimrende i rollen som den navnløse leiemorderen. Han er sterk, hensynsløs, pragmatisk og iskald. Hans interaksjon med omverdenen er begrenset til en lang rekke falske identiteter og engangs-telefoner. Resultatet er isolasjon og paranoia.
Til tross for Finchers glimrende regi og fenomenalt skuespill fra Fassbender, henger filmen seg noen ganger opp i tegneserien. Måten handlingen er delt inn i kapitler, der hvert kapittel fokuserer på én person fra leiemorderens profesjonelle liv, passer sikkert veldig godt i tegneserien The Killer er basert på. Men i filmformatet fungerer det ikke alltid like godt, og ofte kan handlingen føles mer monoton og rigid enn det den ellers ville vært. Samtidig hjelper det filmens struktur med at hvert kapittel er enda et steg mot kanten av stupet for leiemorderen.
Sammenlignet med Finchers tidligere filmer som Fight Club og Seven, fortsetter The Killer i samme mørke, psykologiske stil og atmosfære. Den når kanskje ikke like høyt som disse andre filmene, og vil nok ikke bli husket som en av regissørens aller beste verk, men det tror jeg ikke noen, selv ikke regissøren, regnet med, da den listen henger allerede veldig høyt.
The Killer er en god og spennende thriller som vil appellere til fans av Finchers tidligere filmer. Den er kanskje ikke så ambisiøs som noe av det han er mer kjent for, men sammen med Michael Fassbenders knallsterke skuespill, er dette en thriller som lett kan regnes blandt årets bedre i sjangeren.
