Den nedlagte dineren Freddy Fazbear’s Pizza trenger vakthold, og Mike tar på seg jobben. På hjemmebane er han aleneforsørger for sin yngre søster, samtidig som han sliter med søvn og det å klare å beholde en jobb. Oppgaven med å passe på dette bygget nattestid, virker som nok en enkel men kjedelig strøjobb, men etter hvert viser det seg at stedets robotmaskoter ikke er helt som han hadde sett for seg…!
Fra skrekkprodusenten Blumhouse kommer en film som er basert på skrekkspillet med samme navn fra 2014. Og det er mulig spillet både var knakende morsomt og creepy å spille, men filmen, nei den er ikke helt der.
Det beste som kan sies med Five Nights at Freddy’s er hovedrolleinnehaver Josh Hutcherson som virker å passe veldig godt inn i rollen sin. Hans dovne blikk og holdning speiler Mikes tilstand og sted i livet for øyeblikket veldig godt, og det blir noe veldig troverdig over ham her. Det er også kult at det virker som om man har gått for lite CGI-bruk, og heller satset på fysiske og praktiske effekter i robotene, maskene og liknende. En god dose humor og selvironi er også strødd utover manuset, noe man også skulle sett enda mer av.
Regissør Emma Tammi forsøker å overføre det som fremstår som en nokså vill og gal historie til lerretet her, men samtidig er det som om historien er så spinnvill og ikke minst urealistisk, at det rett og slett bare ikke funker helt, ei heller fenger stort. Utgangspunktet kan virke både morsomt, vilt og galt, men faktum er at konseptet mest bare føles som rolls og surr, samt heller ikke er noe særlig skummelt.
Konseptet er nemlig som følger… Fem barn ble kidnappet og forsvunnet for mange år siden, og når Mike i voksen alder tar på seg denne nattevaktjobben, viser det seg at de fem store maskotene ved stedet begynner å bli levende. Videre er disse selvsagt onde som bare dét, og dermed er en “jakt” igang på dem som befinner seg i bygget. That’s stort sett it, lizzm.
Som sagt – sikkert mye morsommere som spill, hvor mekanismene og adrenalinet blir mye mer direkte overført på den som spiller. I filmversjonen fremstår derimot historien om Mike og søsteren hans langt mer som et familiedrama som dessuten tar veldig lang tid før kommer til saken, og godsakene. Five Nights at Freddy’s er rett og slett et merkelig konsept hvor man begynner å lure på hva skaperne har røyka underveis i prosessen, før man så kommer på at, ja… stemmer, dette er jo basert på et spill! Undertegnede fant uansett ikke dette særlig medrivende eller creepy, selv om det tidvis glimter til med humor og en historie og karakterer som nesten funker bedre som familiedrama, enn som skrekk. Det sier litt.
