For monsterentusiaster finnes det få øyeblikk i film som er like heseblesende som å se legendariske monstre som Godzilla, King Ghidorah og Rodan legge hele bydeler i ruiner. Gareth Edwards’ Godzilla fra 2014 var ikke bare en etterlengtet gjenoppliving av det klassiske monsteruniverset fra japanske Toho Co., men også den første suksessrike moderniseringen som nådde det store lerretet utenfor Japans grenser.
Filmen markerte begynnelsen på noe enda større – et sammensatt filmunivers kalt MonsterVerse. Og ja, vi velger bevisst å se bort fra Roland Emmerichs mislykkede Godzilla fra 1998 i denne sammenhengen.
MonsterVerse startet altså med Edwards’ Godzilla og ble utvidet med Jordan Vogt-Roberts’ Kong: Skull Island i 2017. Her ble den kolossale gorillaen King Kong introdusert som en del av dette delte filmuniverset. Men dette var ikke Kong slik vi kjente ham fra tidligere filmer. Han var blitt skalert opp i størrelse for å kunne tåle møtet med Godzilla og de andre monstrene i MonsterVerse, som han uunngåelig ville krysse klør med i fremtidige filmer.
Og det skjedde. Michael Dougherty fulgte opp med Godzilla: King of the Monsters i 2019, hvor Godzilla duellerte med den fryktinngytende King Ghidorah. Dette la grunnlaget for den uunngåelige konfrontasjonen i Adam Wingards Godzilla vs Kong fra 2021. Fansen kan også glede seg til Wingards oppfølger, Godzilla x Kong: The New Empire, som er planlagt for utgivelse i 2024.
En av utfordringene med MonsterVerse så langt har vært mangelen på en tydelig rød tråd. Hver film til nå har hatt sin egen regissør og manusforfattere, som har tilført egne ideer og konsepter til universet – alt basert på Tohos originale konsepter, så kalrt. Selv om hver enkelt film fungerer greit isolert sett, har det vært en viss følelse av fragmentering når det kommer til verdensbyggingen.
Det er nettopp her Apple TVs serie Monarch: Legacy of Monsters trer inn i bildet. Målet er å fylle ut mellomrommene mellom de ulike filmene og skape et mer helhetlig og sammenhengende univers.
Serien Monarch: Legacy of Monsters tar oss med til perioden rett etter «G-Day,» den skjebnesvangre dagen da Godzilla kjempet mot MUTO-skapningene i San Francisco. Vi blir kjent med den unge læreren Cate Randa, spilt av Anna Sawai. Hun er dypt preget av traumer etter å ha overlevd dette katastrofale angrepet. På jakt etter svar og forståelse for farens mystiske dobbeltliv, tar hun turen til Japan. Der møter hun den amerikanske hackeren May, spilt av Kiersey Clemons, og Cates halvbror Kentaro, spilt av Ren Watabe.
Trioen oppdager snart at ting ikke er så enkle som de først ser ut. De befinner seg raskt i et nett av hemmeligheter og konspirasjoner. I sentrum for alt dette står den gåtefulle organisasjonen «Monarch.» Etablert i etterkrigstiden, har organisasjonens formål alltid vært å beskytte menneskeheten mot gigantiske monstre som Godzilla. Men organisasjonen har tilsynelatende utviklet seg til å bli noe annet – noe mørkere. Og snart befinner de tre seg på flukt sammen med den eksentriske Lee Shaw, spilt av selveste Kurt Russell, for å avdekke sannheten om hva som egentlig skjedde med Cates far.
Monarch: Legacy of Monsters fungerer utmerket som et kobleledd mellom de ulike filmene i MonsterVerse. Det ser ut til at serien legger et solid fundament for den etterlengtede kinofilmen Godzilla x Kong: The New Empire. Med et rikt utvalg av flashbacks og tidshopp, utforsker serien Monarchs opprinnelse og strekker seg over flere tiår for å presentere en helhetlig fortelling. Et av høydepunktene er Wyatt Russell, som spiller en yngre utgave av faren sin, Kurt Russell, i serien. Å påstå at de to ligner på hverandre, ville vært en gedigen underdrivelse.
Selv om serien Monarch: Legacy of Monsters drar nytte av flashbacks for å utdype universet, kan dette narrative valget også forstyrre seriens rytme og tempo. Det er spesielt merkbart når en engasjerende handlingstråd brått avbrytes, og vi kastes flere tiår tilbake i tid uten en åpenbar grunn. På den positive siden gir dette oss en mulighet til å utforske verdenen og monstrene i langt større detalj.
Når det gjelder karakterfokuset, var en av hovedkritikkene mot Gareth Edwards’ Godzilla at den tilbrakte for mye tid med lite interessante menneskelige karakterer. Monarch: Legacy of Monsters er også karakterdrevet, men leverer roller som det er genuint interessant å følge. Her jobber flashback-elementene faktisk til seriens fordel. Vi blir introdusert til en rekke karakterer fra ulike tidsepoker og steder, og vi får også møte et større utvalg av gigantiske monstre. Og la oss være ærlige, det er tross alt monstrene som er hovedattraksjonen i en MonsterVerse-serie!
Monarch: Legacy of Monsters vet hva det vil være, og det er en fin balanse mellom drama og monsteraction. Hver episode gir oss en nye monstre å forholde oss til, samtidig som menneskene forblir i fokus. Det fungerer som regel godt. De visuelle effektene er som forventet imponerende, spesielt til en serie å være, men det er menneskene og deres forhold til disse gigantiske skapningene som virkelig gir serien sin styrke.
Monarch: Legacy of Monsters et sterkt tilskudd til Monsterverset, og en serie som klarer å utvide universet på en meningsfull måte. Den finner en fin balanse mellom monsterkamper og menneskelig drama, noe som gjør den verdt å se, uansett om du er en fan av MonsterVerse eller bare er ute etter en god blanding av action, drama og science fiction.
Denne anmeldelsen er basert på de første 5 episodene av serien.
