Plutselig dukket den opp på slutten av 90-tallet, BlackBerry, statussymbolet det gjaldt å bli sett med. Fryktelig nyttig var den også. Mobiltelefonen BlackBerry var en nesten utrolig suksesshistorie helt til verden plutselig gikk den forbi. Den uvanlige oppturen og veggen BlackBerry til slutt møtte har endelig blitt film.
Året er 1996 og byen Waterloo i Canada. Mike Lazaridis og Doug Fregin er grunnleggerne av teknologiselskapet Research in Motion. De to teknikerne drar for å presentere sin nyeste idé: PocketLink, en mobiltelefon med et lite tastatur som kan sende og motta epost. Presentasjonen som skulle sikre dem finansiering går i vasken. Jim Balsillie, som mottar presentasjonen, oppfatter dem som fjols, men fatter interesse ikke lenge etter når han mister jobben sin. Her var et lite selskap med innovasjon og en udugelig toppledelse. Balsillie kjøper seg inn i selskapet og tar direktør-rollen. Med hans kyniske forretningspraksis, og Lazaridis sin tekniske oppfinnsomhet blir produktet BlackBerry til for så å ta helt av.
BlackBerryen er som kjent død og har allerede blitt en dinosaur i vår informasjonsalder, men da den levde var den kongen på haugen; forløperen til smartmobilen som ankom akkurat når verden trengte den. På slutten av 90-tallet hadde alle som var noen både epost og mobiltelefon. BlackBerry var produktet som ga deg epost på mobilen når folk flest satt hjemme med modem og oppringt Internet-tilgang.
Produktet BlackBerry som et barn av sin tid er interessant i seg selv, men historien om dens pangstart, etterfølgende storhetstid og spektakulære fall er medrivende. De to gründerne Mike Lazaridis og Doug Fregin har den tekniske kunnskapen og skaperevnen, men mangler kommunikasjonsevner og drittsekk-tankegangen som kreves for å håndtere andre drittsekker. Jim Balsillie, en virkelig drittsekk, tar over roret i selskapet og styrer mot skatter i farlige farvann. Han får det til å brenne under føttene til teknikerne og innovasjonen som kommer av det gir dem et konkurransefortrinn de seiler på til de blir fartsblinde.
Selv om historiens store linjer er kjente og noen detaljer er halvkjente, er fortellingen mer enn god nok til å underholde. Det på tross av nesten alle scener er satt i kontorlokaler og ingen store navn er i rollebesetningen.
Filmen er regissert av Matt Johnson som var med å skrive manuset, og som spiller teknikeren Doug. Handlingen er basert på boken Losing the Signal: The Untold Story Behind the Extraordinary Rise and Spectacular Fall of BlackBerry (2015). Historien som fortelles i filmen er ifølge den selv kun inspirert av virkelige mennesker og begivenheter. F.eks. kommer navnet BlackBerry av at knappene på mobilene lignet på de små klumpene på bjørnebær. Filmen tar seg friheten til å gi en annen morsommere forklaring. Filmen er morsom og til tider frustrerende å se da manglende menneskelige evner blant hovedrollene skaper mange problemer.
Mike Lazaridis spilles av Jay Baruchel med hvitt hår for anledningen. Han får godt frem de dype nerde-utfordringene og den manglende livserfaringen rollefiguren har. Dessverre ser vi tydelig at han går med parykk i hele filmen. Doug Fregin spilles som sagt av Matt Johnson. De to skuespillerne får til mye god dynamikk gjennom filmen. Jim Balsillie spilles av Glenn Howerton med skallet hode for anledningen. Men også her mangler Hollywood-magien, for vi ser tydelig at han ikke er skallet på ordentlig. Dog han klarer utmerket godt å fremstå som drittsekk.
Kanskje er det fordi filmen, som i likhet med mobilen, ble laget i Canada at Hollywood-magien mangler. BlackBerry er en enkel film med enkle, dog tidsriktig treffende, kulisser og musikk. Kameraføringen er håndholdt med mye zooming inn og ut. Håret til to av hovedrollene er tydelig falskt. Men det virker! Vi får være flue på veggen i en verdenskjent it-bedrift fra garasjen til eget kontorbygg, og historien fortelles slik at vi trekkes med i dilemmaene rollefigurene står oppi.
BlackBerry er en morsom og underholdene kontorthriller som trekker på hjertetstrengene – selv om den er laget i Canada.
Jon Christian Brekke
