Hva kan gå galt når to så magiske historiefortellere som Roald Dahl og Wes Anderson er involvert? Det ble jo helt perfekt forrige gang, med Den fantastiske Mikkel Rev (2009). Ben Kingsley er til og med! Han er helt perfekt i sin rolle, som vanlig. Denne gang som Imdad Khan, mannen som kan se uten å bruke øynene.
Det som allikevel kan gå galt er at regissøren blir besatt av metagrep og eksperimentering og ikke gidder å filmatisere særlig mye av handlingen, men heller får karakterene til å lese høyt fra boka.
Boka i dette tilfellet er novellen «Den fantastiske historien om Henry Sugar» (1977). At Roald Dahl (spilt av Ralph Fiennes) spiller rollen som forteller er et artig grep fra Wes Anderson sin side. Det fungerer godt og Anderson sin gjenskapelse av skrivehytta til Dahl gjør at man som seer får følelsen av at dette kan bli så bra. Dr. Chatterjee (spilt av Dev Patel) leser også opp det fortelleren sier, inkludert det som fortelles om han selv av han selv. I tillegg til å spille ut noe av det karakteren gjør. Her er det akkurat nok skuespill og iscenesettelsen til at Andersons karakteristiske magi oppstår.
Henry Sugar (spilt av Benedict Cumberbatch), den rike mannen som leser om og blir inspirert av mannen som kan se uten å bruke øynene, leser også opp det fortelleren sier om han, Henry Sugar. Det kan hende at noen humrer litt over dette grepet, men jeg syns egentlig det var ganske irriterende.
Iscenesettelsen av den indiske jungelen er dertil som en dårlig teaterproduksjon. Jeg syns nesten dette er latskap fra Wes Anderson. Hvorfor kan han ikke bare fortsette med å lage så gode filmer som han lagde før?
De beste filmatiseringene av bøker spiller ut handlingen på en måte som overgår det vi selv klarer å visualisere når vi leser en bok. Jeg gledet meg til å se Wes Anderson sin filmatisering av denne Roald Dahl historien fordi Wes Anderson er like skarp og humoristisk som Quentin Blake, Roald Dahl sin trofaste illustratør. Det universet av eksentriske, og forlokkende autentiske karakterer Anderson tryller frem i nesten alle filmene sine er helt på øverste hylle, sammen med Roald Dahl. Til Eksempel: Rushmore (1998), The Royal Tenenbaums (2001), The Life Aquatic with Steve Zissou (2004), The Darjeeling Limited (2007), Moonrise Kingdom (2012).
Anderson og Dahl har en veldig god match på humor og stil også. Det kunne blitt så bra! Men når Anderson heller vil dykke inn i metafilmatisering enn å visualisere handlingen for oss, så får man ikke en bedre visualisering av historien enn man får av å lese boka. Man får rett og slett mindre visualisering av historien.
Elsker du å gruble på hva teater og film egentlig er, så vil du kanskje finne noe snadder her. Men hvis du kommer for Wes Anderson sin magi, så vil du bare få litt.
Den fantastiske historien om Henry Sugar kan sees på Netflix nå.
