Thatcher regjeringer vedtar “Section 28”, og innfører en rekke strenge forbud mot opplæringen om homoseksualitet i skoler, og som stripper bort beskyttelser for homofile lærere. Som gymlærer i nord England, blir Jean nødt til å holde seg i skapet. Men både livet og karrieren hennes blir satt i fare, da en av hennes elever oppdager henne på en skeiv bar, og Jean må gå til drastiske lengder for å sikre at legningen hennes aldri kommer ut.
Blue Jean er en hjerteskjærende fortelling om forfølgelse, men som også feirer og gir et fint innblikk inn i det lesbiske miljøet i nord England sent på 1980-tallet. På et rent teknisk nivå, ser filmen fantastisk ut. Regissert av Georgia Oakley, har filmen et fargerikt palett, og vakkert kinematografi. Skuespillet er også helt på plass, og Rosy McEwen leverer en dynamisk og kraftig fremførelse som Jean.
Selve handlingen er ikke særlig original; en tragedie om homoforfølgelse, og de selvødleggende lengdene en person må til å gå for å ikke bli eksponert. Likevel føles filmens sentrering av homoforfulgelsen blant lærere og skoleelever under Thatcher-regjeringen spesielt relevant i dag. I en tid hvor det virker som om flere og flere pusher for å fjerne Pride-flagget fra klasserommet, er det kanskje viktig å se tilbake på denne mørke epoken, og å huske hvor brått fremgangen i samfunnet kan falle tilbake om vi tillater det.
Blue Jean kommer til å ha en begrenset utgivelse i Norge, og vises på Oslo Pix-festivalen lørdag 2 september klokka 16:15 på Vega, samt søndag 3 september klokken 19:00 på Ringen Kino.
