Med foreldre fra Ildia har eksosrypen Ember Lumen vokst opp i en innvandrerbutikk i en forstad til storbyen. Her har hun blitt krøket til å overta butikken etter sin far når han skal pensjonere seg. Kundene er nesten utelukkende ildfolk og varene som selges er typiske dem fra Ildia, eller gamlelandet som hennes foreldre kaller det. Men alt kan umulig være som det skal for Ember som ellers er den perfekte datter. Hun sliter nemlig med å kontrollere sinne sitt når hun jobber i butikken.
Det er salg i familiebutikken og Ember skal ha eneansvaret for første gang. Men det tar ikke lang tid før kundenes manglende folkeskikk får det til å bikke over for henne. Hun løper ned i kjelleren for å slippe ut et ildskrik som utilsiktet får vannrør til å sprekke. På toppen av det hele kommer det en vannfyr ut med vannet som viser seg å være en kommunal tilsynsmann. Han ser med ett flere regelbrudd; så mange at butikken kommer til stenges. Ember forsøker å stanse ham fra å komme seg til rådhuset for å anmelde forholdene. Hun følger etter ham og det er første gang hun reiser inn til storbyen.
Til den moderne sivilisasjon kom først vannfolket, så jordfolket og så luftfolket. Ja, og så ildfolket da. Det er forskjell på folk, men ikke mer enn at det bare finnes fire typer.
Vi er alle ufrivillig del av en etnisk og kulturell gruppe. Elemental setter dette på spissen ved å la folk av forskjellig kultur og etnisitet være antropomorfiske vesener av et av Aristoteles sine fire elementer. Disse fire grunnbestanddelene har sine egne måter å være på og å gjøre ting på selv om alle snakker samme språk. Verden er med andre ord svært enkel; alt av kultur og etnisitet er kokt ned til disse fire typene. Dette byr på en enkel historiefortelling hvor det selvsagt handler om at vann og ild ikke lar seg blande. Embers bestemor sine siste ord på dødsleiet var til og med: «Gift deg med ild!»
Vi får se hovedpersonen Ember, en ung voksen jente av ild som opplever at hun trives i Ildby. Så godt tror hun at hun trives i drabantbyen at hun har bestemt seg for å aldri dra inn til storbyen like ved. Wade setter dette tankesettet på prøve når han utilsiktet tvinger henne til å reise inn til storbyen. Han viser seg å være en hyggelig vannfyr på hennes alder som ser henne for den hun er og påpeker at hun selv må få bestemme hvem hun skal være i sitt liv.
Storbyen Element City er en smeltedigel av en verdensmetropol, og Ember sitt første besøk der starter en oppdagelsesreise for henne; en reise for å finne seg selv.
På samme måte som vi ser at Element City skal være New York City, så levner den utmerkede filmmusikken ingen tvil om at Ildia for oss skal være India. Møtet mellom Ember sin tradisjonelle ildiske oppdragelse og Wade sin liberale storby-oppvekst utgjør hoveddelen av fortellingen. Hvor mange Bollywood-filmer som forteller en historien om en indisk familie som opplever at deres vakre datter kommer hjem med en upassende ikke-indisk kjæreste vet jeg ikke, men det er nok en del. Også for det intenasjonale publikum kommer historien til kort selv for en familiefilm. De minste tenker nok ikke over det, men for eldre barn og resten av familien kommer historien til å virke tynn.
Antall fingre på en hånd til rollefigurene i en animasjonsfilm tyder ofte på kvaliteten på animasjonsteknikken. Elemental bruker fem fingre og deltajnivået er ellers også høyt, til tider svært høyt. Jeg synes allerede synd på de som kommer til å se filmen uten 4K og HDR hjemme. Mye tid har åpenbart gått med til detaljering og finpuss, og animasjonen av ilden i ildfolk og vannet i vannfolk føles bare riktig i filmens helhet.
Selv om fortelling i Elemental er elementær, er filmen en fargesprakende underholdningsbombe som må ses på kino eller hjemme i 4K med HDR når den tid kommer.
Jon Christian Brekke
