I de to første sesongene av Netflix-serien The Witcher har vi blitt tatt med på reisen til den utstøtte monsterjegeren Geralt of Rivea gjennom The Continent. Serien er basert på den bestselgende bokserien til den polske forfatteren Andrzej Sapkowski og transporterer oss inn i en verden fylt med magi, intriger og mystiske skapninger.
The Witcher er en fantasyserie som utspiller seg på The Continent, hvor mennesker, monstre, magi og politikk eksisterer side om side. Hovedpersonen, Geralt of Rivea, spilt av Henry Cavill, er en monsterjeger, også kjent som en Witcher, med overnaturlige evner som bekjemper monstre mot betaling.
Nå er vi klare for den tredje sesongen av The Witcher, og for mange av oss som har vært fans av serien siden den først ble lansert på Netflix i 2019, kan det føles som om det er den siste. Dette skyldes at Henry Cavill har trukket seg fra rollen som Geralt of Rivea etter innspillingen av forrige sesong. Det er mange rykter om årsakene bak dette, men til tross for å ha spurt skuespillere som Kristofer Hivju, som var med i serien, er vi enda ikke klokere.
For mange av oss er Henry Cavill selve personifiseringen av Geralt of Rivea. Han gjorde rollen til sin egen, og det er vanskelig å forestille seg Liam Hemsworth, som er ment å overta rollen, fylle Henry Cavills sko. Etter Netflix’ skuffende spinoff-serie The Witcher: Blood Origin uten Henry Cavill, er det vanskelig å ha høye forventninger til The Witcher uten ham.
I forrige sesong hadde vi endelig sett Geralt bli gjenforent med Ciri (spilt av Freya Allan), som han har et skjebnebestemt bånd til, og Yennefer av Vengerberg (spilt av Anya Chalotra), tidligere en mektig magiker som nå har mistet mesteparten av sine krefter. Sammen utgjør de en uvanlig og dysfunksjonell familie – Geralt og Yennefer med deres av-og-på-forhold, og deres adopterte datter Ciri. Til og med trubaduren Jaskier (spilt av Joey Batey) dukker opp nesten som en skrullete onkel, med sine skarpe observasjoner og meta-kommentarer om historien så langt. Se spesielt etter hans kommentar om publikums mottakelse av The Witcher: Blood Origin.
I begynnelsen av denne sesongen møter vi familien på flukt. Geralt er opprørt på Yennefer etter hendelsene mot slutten av forrige sesong, men begge ønsker det beste for deres adopterte datter. Men hva er egentlig det? Geralt ønsker å fortsette Ciris trening som en Witcher, mens Yennefer ønsker å vekke Ciris magiske evner. De er stadig på flukt fra de som ønsker dem døde, samtidig som konfliktene og intrigene mellom de ulike kongedømmene og alvene på The Continent eskalerer. Flere er på jakt etter Ciri av sine egne, skumle årsaker.
Historien i denne tredje sesongen av The Witcher sentrerer seg rundt en stor konklave som blir arrangert på magiskolen Aretuza. Mange har selvfølgelig sine egne agendaer, og de fleste befinner seg i konstante politiske debatter eller opererer i skyggene med dolker holdt mot ryggen eller strupen til sine motstandere. I denne verdenen blir magi blir brukt både som mulighet til å skape en bedre verden og som våpen for å myrde ens motstandere.
Selv om jeg ikke har lest bøkene til Andrzej Sapkowski, likte jeg spesielt de to første sesongene av serien. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å lese bøkene, for denne sesongen er litt tung på intriger og politiske agendaer, og det er mange narrative tråder å følge med på. Samtidig er det én eller to episoder der jeg får inntrykk av at det kan ha vært problemer eller begrensninger under produksjonen, da historiefortellingen kan virke litt klønete, og det er en narrativ vri og episodefokus mot slutten av sesongen som jeg synes manusforfatterne kunne ha spart seg for.
På den andre siden har vi episoder som er blant de beste serien har levert så langt. Spesielt en episode der vi følger hovedpersonene gjennom en stor fest, og historien om hva som egentlig skjedde den kvelden blir avslørt lag for lag når vi dykker ned i hendelsene. Dette er et eksempel på hvor dyktige manusforfatterne er til å oversette Andrzej Sapkowskis lek med tid, hendelser og flashbacks til skjermen.
Denne tredje sesongen av The Witcher er sterk, men den når dessverre ikke helt opp til den fantastiske «frem-og-tilbake» historiefortellingen vi ble presentert for i de to første sesongene. På den annen side kan skyggen av Henry Cavills avskjed fra serien kaste en demper over hele opplevelsen, da jeg har liten tro på at Liam Hemsworth vil være en passende erstatning. Men bør vi egentlig holde det mot denne sesongen?
Nei, så klart ikke. Det blir likevel en god score for denne gangen. Dette er mer enn godt nok.
