For de som ikke er kjent med det, er FUBAR et begrep som opprinnelig ble brukt blant soldater under andre verdenskrig for å beskrive når noe går fryktelig galt, og det står for «Fucked Up Beyond All Recognition». Det ble også benyttet for å beskrive ødelagt utstyr eller kjøretøyer, der ordet «Recognition» ble erstattet med «Repair». Sjelden har en tittel på en TV-serie vært så passende som den vi skal undersøke i dag.
FUBAR, den nye action/komedie-serien med selveste Arnold Schwarzenegger i hovedrollen, tar oss med på eventyret til den aldrende CIA-spionen Luke Brunner (spilt av Arnold Schwarzenegger) som står overfor sitt siste oppdrag før han skal gå av med pensjon. Imidlertid blir ting kompliserte når han plutselig møter sin egen 30 år gamle datter Emma (spilt av Monica Barbaro) under samme oppdrag. Hun er også en CIA-agent, og nå må de to arbeide sammen for å bekjempe den internasjonale terroristen Boro (spilt av Gabriel Luna) som gjør alt han kan for å lage et masseødeleggelsesvåpen.
Agent Brunner blir dermed nødt til å ta med seg sin datter på jobben for å fange den farlige terroristen. Dette resulterer selvfølgelig i en rekke komplikasjoner, spesielt når familieliv blir blandet inn. Brunners plan er nemlig å vinne tilbake sin ekskone, som han har vært skilt fra i 15 år. Og jeg kan forsikre deg om at det er ganske pinlig å se Arnold Schwarzenegger oppføre seg som en kjærlighetssyk 14-åring på skjermen.
På dette oppdraget har de med seg et team bestående av mer eller mindre profesjonelle agenter. Vi møter kjekkasen Aldon (spilt av Travis Van Winkle), rappkjefta Roo (spilt av Fortune Feimster), den vakre Tina (spilt av Aprana Brielle) og den nerdete Barry (spilt av Milan Carter). Det er ikke mye mer å si om disse rollene. De fremstår som stereotyper og karikaturer uten særlig dybde. Til og med Arnold Schwarzenegger spiller i stor grad en parodi av seg selv, med en tykk østerisk aksent, solbriller og en sigar hengende i munnviken.
Det oppstår naturligvis en rekke andre intriger, trekantdramaer og forviklinger. Jeg mistet oversikten etter hvert, men det virket som om alle i CIA-teamet hadde noe på gang med hverandre. Kanskje dette kunne vært underholdende hvis det ikke hadde gått så mye på bekostning av seriens tone. FUBAR sliter kontinuerlig med å finne fotfeste og identitet: Stemningen, handlingen og actionen er spredt i alle retninger, og selv om humoren av og til treffer målet, klarer den sjelden å vekke mer enn et halvhjertet smil hos meg.
Det finnes noen få morsomme øyeblikk her og der, spesielt i far-og-datter-forholdet mellom Arnold Schwarzenegger og Monica Barbaro, men det er ellers så mye tull i denne serien at det blir vanskelig å sile ut det gode fra det de ellers pinlige vitsene og tamme actionscenene. Fortune Feimsters påtvungne og kleine vitser er spesielt malplasserte, og det virker nesten som om hun heller forsøker å promotere et eller annet stand-up show enn å spille CIA-agent i en action/komedie-serie med Arnold Schwarzenegger.
Nå kan det hende at noen av våre eldre lesere tenker: «Vent litt, hele dette konseptet virker ganske kjent. Ligner det ikke litt på filmen True Lies?» Og det er faktisk riktig. True Lies fra 1994, med Arnold Schwarzenegger og Jamie Lee Curtis i hovedrollene, ble regissert av selveste James Cameron. Filmen handlet om en hemmelig agent som måtte balansere sitt yrke med å bekjempe terrorister med atomvåpen og sitt familieliv, noe som selvfølgelig førte til forviklinger. Filmen var en suksess, og mange ønsket seg en oppfølger. Selv om Arnold Schwarzeneggers rolle i FUBAR ikke er den samme som i True Lies, har Arnold sagt i et intervju at serien fungerer som en «spiritual sequel» til action-klassikeren fra 1994.
Dessverre når ikke FUBAR opp til samme nivå som True Lies, og ender opp som et ujevnt og overfladisk forsøk på å gjenopplive sjarmen fra den tidligere filmen. Serien mangler den samme dybden og spenningen som gjorde True Lies til en suksess. Den mislykkes i å finne en balanse mellom action og komedie, og resultatet blir en serie som virker forvirret og usikker på hvilken retning den vil ta.
Regien og produksjonen av FUBAR er heller ikke imponerende. Actionscenene er tamme og mangler spenning, og seriens visuelle stil virker uinspirert. Man får aldri følelsen av at man er med på et virkelig adrenalinfylt eventyr. Det virker som om produksjonsteamet har satset mer på å dra nytte av Arnold Schwarzeneggers popularitet enn å lage en kvalitetsproduksjon.
Alt i alt er FUBAR en skuffende serie som ikke klarer å leve opp til forventningene. Til tross for tilstedeværelsen av Arnold Schwarzenegger og et i utgangspunktet interessant konsept, mangler serien dybde, engasjement og en klar identitet. Det er et forsøk på å gjenskape sjarmen fra tidligere Schwarzenegger-filmer, men ender opp som en blek skygge av tidligere suksesser. Med et svakt manus, stereotype karakterer og mangel på spenning og originalitet, er det vanskelig å anbefale FUBAR som noe mer enn en forglemmelig og middelmådig serie.
