Silo

I en gigantisk silo under bakken lever de siste ti tusen menneskene på jorda, beskyttet fra en ødelagt, giftig verden utenfor. Samfunnet er strengt regulert for å beskytte befolkningen. Kunnskap om fortiden er forbudt, det samme er besittelse av gjenstander fra tiden før siloen. Å uttale setningen «Jeg vil gå ut» blir sett på som den verste synden, og fører raskt til at du får ønsket oppfylt og går en sikker død i møte på utsiden. Men er alt som det virker i dette denne innelukkede tilværelsen?

I første episode av Silo, fokuseres det ikke på hovedkarakteren, men heller hendelsene som leder til problemene hun senere må håndtere: Sheriff Holston (spilt av David Oyelowo) er en redelig mann som har ansvar for å opprettholde lov og orden i siloen. Sammen med hans kone Allison (spilt av Rashida Jones) har han fått tillatelse til å prøve å få barn, innenfor et begrenset tidsvindu. Paret prøver så godt de kan, men sliter med å unnfange, hvilketfører til stress og frustrasjon for dem.

Da Allison, som jobber i IT-avdelingen, blir kalt ut på et dekrypteringsoppdrag begynner ting å gå galt. Hun blir eksponert for ekstremt ulovlig informasjon på en gammel harddisk, som avslører siloens sanne natur. Dette får henne til å sette spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig for dem å få barn og ved virkeligheten i den lukkede verdenen de lever i. Kort tid etter uttaler hun den forbudte setningen og blir sendt ut av siloen, til hennes manns store forferdelse.

Det tar ikke lang tid før Sherrifen selv uttaler ordene og sendes ut. Under utsendelsesseremoniene samles hele befolkningen foran store skjermer for å være vitne til hendelsen. Resultatet er alltid det samme: noen få skritt før de kollapser og dør. I det minste rekker de fleste av dem å tørke av kameraet, som er siloens eneste utsikt til verdenen utenfor. 

Vi blir så introdusert for hovedpersonen Juliette Nichols (spilt av Rebecca Ferguson), en ekstremt dyktig mekaniker som bor i aller nederste etasje. Hennes jobb er å holde liv i reaktoren som gir strøm til hele siloen. Kjæresten hennes George (spilt av Ferdinand Kingsley) ble nylig funnet død under mystiske omstendigheter. Da hun oppdager at det var George som viste harddisken til Sherrif Holstons kone, kontakter hun sherrifen for å overtale ham til å etterforske det hun insisterer på var et drap. Etter sherrifen har forlatt siloen får Nichols et overraskelsesbesøk fra selveste borgermesteren og får beskjed om at Holston har nominert henne som neste sherrif.

Graham Yost, kjent for å ha skrevet manus for filmer som Speed, Broken Arrow, Hard Rain og TV-serien Justified, står bak skapelsen av Silo sammen med regissør Morten Tyldum, som også er executive producer for serien. Tyldum har tidligere regissert thrillersuksessen Hodejegerne (basert på boken av Jo Nesbø), The Imitation Game og Buddy, samt pilotepisoden av serien Jack Ryan. 
Silo er basert på bokserien med samme navn av forfatteren Hugh Howey, opprinnelig kalt Wool etter den første boken. Om dette betyr at vi har mer Silo i vente etter denne første sesongen gjenstår å se.  

 Nichols tar jobben som sherrif utelukkende for å finne årsaken til at George ble drept. Hun forlater reaktoren og flytter opp til en verden hun ikke er vant til, for å ta en jobb ingen der oppe vil hun skal ha. Som sherrif møter hun utfordringer som fordommer, vanskelige autoritetsfigurer med skjulte agendaer, overvåkende agenter fra siloens rettssystem og hennes egen kompliserte familiehistorie. Under etterforskningen av Georges død finner hun ut mer av omstendighetene rundt den forrige sherrifens tragiske endelikt og avdekker en massiv konspirasjon rundt siloen og verdenen utenfor, som setter livet hennes i ekstrem fare.

Det er noe herlig Orwelliansk over denne serien, og den utforsker mye av den samme tematikken man finner i 1984 og til en viss grad Animal Farm. Det subtilt totalitære styret i siloen undertrykker all informasjon om tiden før siloen. Man hører ofte snakk om et tidligere opprør som ble slått ned, om farliger rebeller som holdt på å ødelegge siloen. Gjenstander og relikvier fra fortiden er strengt forbudt og bruken av teknologi er begrenset og regulert. Begrunnelsen er at man må hindre et nytt opprør og at alt dette er til befolkningens eget beste. Folket er kontrollert gjennom et nøye uttenkt samfunnssystem og fôres med narrativer som holder dem på plass. Og hva er egentlig greia med  verdenen utenfor, er den virkelig så giftig og farlig som myndighetene skal ha det til?

Rebecca Ferguson er utmerket i hoverdrollen som Juliette Nichols, og leverer en intens og bestemt tolkning av karakteren. Hun er målrettet i sin søken etter sannheten og virker preget av tragiske opplevelser i barndommen, samtidig som hun klarer å vise sjarm og varme. Den amerikanske rapperen Common gjør god figur som den enigmatiske Sims, en representant for siloens strenge rettssystem. Iain Glen portretterer Juliettes far Pete Nichols, en tragisk og angrende figur datteren har et anstrengt forhold til. Tim Robbins leverer som vanlig også godt, i rollen som den pragmatiske sjefen for IT-avdelingen, som må ta på seg jobben som midlertidig borgermester. Generelt sett leverer hele skuespillerensemblet en sterk og overbevisende innsats.

Silo har et velstrukturert narrativ og gjør en god jobb med å bygge opp spenningen og nysgjerrigheten rundt hovedmysteriet: Hvem bygde siloen og hva skjedde med verdenen utenfor? Hva er sannhet og hva er løgn? Tyldums iscenesettelse er mesterlig, og spenningssekvensene, som den med reaktoren i episode to, er intenst gripende. Samtidig gir serien et realistisk bilde av hverdagslivet i siloen, noe som gjør beboerne der relaterbare, selv om de lever under merkelige forhold. Silo er ikke høyteknologisk sci-fi, snarere tvert imot, noe som gjør at omstendighetene i serien virker mindre fjerne og mer troverdige.

Setdesignet i Silo er troverdig og velutført. Fra de industrielle nedre etasjene til de mer urbane øvre nivåene er siloen en visjon i grå betong, metall og bruntoner. Folket går kledd i nedtonede farger og innredningen i boligenhetene kan best beskrives som «komfortabel bunkers-chic». Datateknologien som brukes er enkel og gammeldags i forhold til mange andre science fiction-serier, noe som er med på å forsterke den dystopiske atmosfæren i serien.

Silo er en svært godt laget serie, med høy kvalitet på både skuespill, regi og produksjonsverdi. Enkelte seere kan nok imidlertid bli nysgjerrige på hvordan noen av de praktiske aspektene ved livet i siloen har blitt løst, spesielt når det gjelder tilgangen på produkter som medikamenter og kjøtt. Det er uklart om siloen har egne fabrikker, laboratorier og bondegårder som produserer disse varene. Dette ødelegger helhetsinntrykket i svært liten grad, men jeg blir defintivt nysgjerrig.

Silo trykker på mange av knappene som gjør at jeg elsker en god serie. Den dystopiske settingen og temaene rundt konspirasjon og skjult samfunnskontroll er virkelig fascinerende, samtidig som det velbygde mysteriet som gjennomsyrer serien holder meg på kanten av stolen. Jeg vil på det sterkeste anbefale Silo til alle som er glad i sci-fi, spenning og mørke fremtidsvisjoner!