En mors kjærlighet til sine barn kan være skiftende, og voldsom, i hvert fall om vi skal dømme etter regissør Lee Cronins forsøk på å blåse liv i kultfilmserien Evil Dead!
Historien om den onde boken som mildt sagt vekker det verste i sine lesere, har endelig fått en makeover, og med helt nye karakterer, historie og filmatiske kvaliteter i front. På produsentsiden er likevel “gamlekara” godt representert, nærmere bestemt i Rob Tapert (produsenten av serien Ash vs. Evil Dead), originalfilmenes regissør Sam Raimi, og filmenes hovedrolleinnehaver Bruce Campbell.
Regissør Cronin er imidlertid litt mindre kjent, med kun mindre kjente titler på CV-en. Men frykt ikke, for hans arbeid med å forvalte Evil Dead-universet er åpenbart både sterkt inspirert og påvirket av originalmaterialet, samt har en tydelig elskverdig tilnærming til materialet i denne rebooten.
For de av dere som ikke er helt inne i universet her, så er The Evil Dead fra 1981 en historie om en skrekkens hyttetur, hvor et knippe unge stakkarer utløser helvete på jord når de kommer over en fæl bok og noen lydbånd på hytta. Resultatet blir en kamp mot djevelske demoner og krefter de må kjempe mot hele natta igjennom. I årets Evil Dead Rise er handlingen nokså lik, bare satt til en stor boligblokk i Los Angeles, i nåtid.
Filmen går rett på sak. Etter en kort men effektiv åpningsscene lagt til ei hytte ute i skogen, hopper vi videre inn til storbyen. Her rammer et jordskjelv LA, og en familie på fem blir isolert i en blokk hvor tilgangen på rømningsveier, mobilsignal og annet behjelpelig blir kraftig redusert grunnet skadene etter skjelvet. I sentrum står mor Ellie, hennes tre barn, samt søsteren Beth. Sistnevnte er tilfeldigvis på besøk da skjelvet rammer, og underveis kommer barna Danny, Bridget og Kassie over en gammel bok og noen grammofonplater som de finner i et kjellerlokale i bygningen. Platene og boken stammer fra 100 år tilbake i tid, og når de spiller av opptakene og leser fra boken, åpner de opp en dør som burde forbli lukket!
I rollen som mor Ellie selv, står Alyssa Sutherland, kjent blant annet fra Vikings. Hun både spiller knallbra og ser helt fantastisk ut, som den etter hvert riktig så plagede husmoren. Hun er deppa fordi barnefaren nettopp har stukket av, og tilbake sitter hun med deres tre barn. Samtidig kommer altså også søster Beth på besøk, og etter skjelvet starter riktig så snodige ting å skje. Mamma Ellie blir plutselig kjempegrinete, og forandrer drastisk personlighet. Er hun bare møkka lei av å være husmor, av barna og søsterens mas og kjas? Eller, kan de voldsomme raserianfallene skyldes noe annet? Med tanke på hva barna har bedrevet inne på rommet sitt med disse platene og den fæle boka, er det nok stor fare for at svaret ligger der et sted!
Regissør Sam Raimi har ofte brukt grotesk og sort humor i Evil Dead-filmene sine, noe vi eksempelvis også så i herlige Drag Me to Hell fra 2009. Lee Cronin har heldigvis valgt å legge seg på samme linje her, for det morbide og komiske ligger aldri langt under overflaten. Dette gjelder spesielt fremstillingen av Ellie og hennes tidvise festlige replikker. Kombinert med særs voldelige og groteske hendelser, blir effekten befriende herlig og røff, hvor det som i utgangspunktet ofte er svært ekkelt og audiovisuelt vemmelig, vel så mye blir frydefull underholdning!
For, Evil Dead Rise er virkelig blodig, kjøttfull og grotesk! Den sjeldne 18-årsgrensen på filmen er satt av en grunn, og er berettiget så det holder. Undertegnede kan knapt huske å ha sett mer blod i en skrekkfilm, enn det vi blir servert her. Dette gjelder særlig sluttdelen som er særs heftig, grotesk og heidundrende energisk. Frem til dette, sliter filmen litt med å ha en lengre midtdel hvor filmen mister litt effekt og særpreg. Den trange og klaustrofobiske blokkleiligheten oppleves nemlig litt ensformig i lengden, og her byr historien på få krumspring eller de største overraskelsene. Historien og karakterene lider også litt under et klassisk filmatisk “lukket rom-paradoks”. De forsøker ikke troverdig nok å faktisk komme seg ut av bygningen til helt å kjøpe det som skjer. Ser man igjennom fingrene på slike småting, blir dette heldigvis ikke noe veldig irriterende ved filmen.
Regissør Cronin er god på å variere kamerainnstillinger, utsnitt, vinkler og andre grep, og slik fargelegger også filmspråket drivet og energien i filmen ved å ikke bli for flat og kjedelig. Det visuelle er også overhengende svært godt filmen igjennom. Dette er en meget CGI-tung film, og effektene og sminken er virkelig av det bedre innen genren og nivå. Lyden er likeså, selv om det tidvis blir noe komisk å overhøre den ene karakterene etter den andre plutselig få klassisk dyp og grøtete demonisk stemme.
Evil Dead Rise vinner stort på å ikke ta seg selv så høytidelig. I steden durer den på med over the top-scener, mengder med blod, kroppsdeler og kjøttfull vold, samtidig som den pakker det hele inn med herlig mørk humor. Parallelt er det også bakt inn små vink til andre skrekk-klassikere, som Ondskapens Hotell (1980), Exorcisten (1973), og assosiasjonene til en haug andre demon-filmer kommer flyvende fra høyre og venstre underveis. Filmen er dog ikke noe voldsomt skummel. Den tråkker godt i genremarkører som et erfarent publikum fort kjenner igjen og typisk ser komme, rett før det faktisk kommer.
For dere som eventuelt er lettskremte eller ikke tåler synet av blod, er det en viss sjanse for at dere rett og slett gjør i buksa underveis. Evil Dead Rise sparer nemlig ikke på noe, og synes å ha få grenser for hva den tillater seg underveis. Av og til kommer det slike filmer hvor verken produsent, aldersgrense eller kunstnerisk frihet legger bånd og demper på filmen og det ferdige resultatet. Dette kan man bare prise seg lykkelig over, i en verden hvor det meste innen skrekkgenren ofte blir dempet av etiske og moralske grenser, pinglete produsenter, eller andre hysterier. Evil Dead Rise akter å ta den helt ut, og selv om den ikke er helt fullkommen, treffer den meget godt på det meste den foretar seg. Det er ikke ofte at undertegnede håper på en oppfølger og fortsettelse, men dette vil han se mer av!
