Nord-Italia, for åtte år siden. Et lynraskt tog suser gjennom det storslåtte landskapet, omgitt av majestetiske fjell og innsjøer. Ombord er eliten – de rike, vakre og vellykkede. Men dette er ikke en vanlig reise. I denne verdenen er det spioner og leiemordere som styrer spillet, og noe stort er i ferd med å skje.
Plutselig dukker Nadia Sinh (spilt av Priyanka Chopra Jonas) opp i vognen. Hun er iført en rød kjole som etterlater lite til fantasien, og som samtidig vekker fantasier i hodene til alle mennene om bord. Men dette er ingen tilfeldighet, for Nadia er spion på et hemmelig oppdrag. Hun møter den kjekke og velkledde agenten Mason Kane (spilt av Richard Madden). De to flørter litt. Det er tydelig en historie mellom de to. Så bryter helvete løs!
Åtte år senere lever de to agentene separate liv. De har ingen minner om det som skjedde på toget i Nord-Italia. Mason Kane lever et stille familieliv, mens Nadia Sinh driver en restaurant. Men idyllen blir brutt for begge når deres tidligere kollega, Bernard Orlick (spilt av Stanley Tucci), sporer dem opp for å avsløre sannheten. De var agenter i den verdensomspennende spionorganisasjonen Citadel, og deres gamle fiende, skurkeorganisasjonen Manticore, har gjenoppstått.
Russo-brødrene er kjent for å produsere filmer og serier som ikke akkurat er subtile, og deres nye serie Citadel er intet unntak. Serien minner ofte om noe som er hentet rett ut fra en tegneserie, og føles som en sammensurium av de største spion-franchisene som James Bond, Mission Impossible, Jason Bourne og til og med Inspector Gadget – alt i én smørje. Skuespillerne overdriver og skurkene er så onde at selv Doctor Evil ville rødme. Men på en merkelig måte fungerer dette. Citadel er helt selvbevisst på hva det er: voldelig, sexy, overdrevet og fjollete.
Handlingen i serien dreier seg om våre to voldsomt sexy agenter som må hindre dommedag. Organisasjonen Hydra.. jeg mener Manticore, har fått tak i en skummel koffert full av død og fordervelse og vil bruke den for å holde verden som gissel eller til og med utslette den. Våre to agenter må derfor få tilbake sin hukommelse og ferdigheter for å ta opp kampen mot den skumle organisasjonen.
Selvfølgelig blir det forviklinger når det gamle og nye livet deres møtes, og alle har sine egne hemmeligheter. Spørsmålene er mange: Hvem kan man egentlig stole på? Hvem er en dobbelagent? Hvor mange kule våpen og gadgets kan man egentlig få plass til i en sexy, ettersittende kjole? Og ikke minst, hvor store eksplosjoner blir det?
Selv om Citadel ikke er spesielt original, er det en serie full av klisjeer og mange hyllester til spion-sjangeren. Vi får til og med den tradisjonelle ski-scenen der helten blir jaget av skurker med maskinpistoler utfor en snødekket fjellside. Men det som gjør serien så underholdende er akkurat dette – de overdrevne klisjeene, de mange action-scenene, og den totale mangel på realisme.
Citadel er ikke bare en vanlig enkelserie, men et imponerende verdensomspennende seriekonsept som er klekket ut av David Weil og Russo-brødrene. Med flere sammenviklede historier og agenter, tar serien oss med til India der vi møter agenter spilt av Varun Dhawan og Samantha Ruth Prabhu. I tillegg vil det bli produsert en egen serie i Italia, samt spinnoff-serier i Spania og Mexico. Dette er starten på et større multimedia-konsept, der den første seks-episoders sesongen bare er begynnelsen. Og med et budsjett på hele 300 millioner dollar, er Citadel allerede den nest dyreste serien noensinne, kun slått av Amazon Studios’ The Lord of the Rings: The Rings of Power.
Selv om Citadel har elementer av techno-thriller og science fiction, så byr den ikke på mye nytt. Rollene i serien er ikke veldig dype, og substansen er kanskje ikke like viktig som stilen. Men det er ingen tvil om at David Weil og Russo-brødrene vet nøyaktig hva de vil med serien. Dette er popcorn-underholdning på sitt beste, med massevis av tøysete action, vold, intriger og sexy mennesker i vakre og eksotiske lokasjoner. Hele serien føles som den mer overdrevne delen av spion-sjangerens «greatest hits». Jeg forventet nesten at Austin Powers skulle komme dansende inn hvert øyeblikk!
Men er det egentlig noe galt med det? Nei, absolutt ikke. Citadel er en serien som gir deg akkurat det du forventer av en sjanger som dette. Hvis du er fan av spionfilmer og -serier, så vil du definitivt like Citadel. Og selv om rollene ikke er så dype, er serien likevel en visuelt imponerende opplevelse som vil underholde deg fra start til slutt.
