Beau Wassermann er redd for alt. Hans forskrudde verdensbilde er dominert av gripende angst, paranoia og trusler som tilsynelatende lurer rundt hvert hjørne. Da han skal avgårde for å besøke moren blir plutselig reisen til en surrealistisk, feberaktig mareritt-odyssé, hvor alt som kan gå galt går galt. Vil han overkomme frykten på reisen eller vil den spise ham levende?
Beau (spilt av Joaquin Phoenix) er en mild og forsiktig middelaldrende mann som lider av en stadig økende frykt for omverdenen, et paranoid nervevrak med psykologen og moren på hurtigtast. Frykten hans dreier seg rundt sin døden, medikamentene han går på, de truende naboene i strøket han bor i, giftige insekter, gale mordere og et utall andre ting. Han bærer også på mye skyldfølelse overfor moren (spilt av Patti LuPone), som han har et komplisert forhold til og sjeldent besøker.
Alt går galt da Beau endelig skal besøke moren og må rekke et fly for å nå bursdagen hennes, etter en rekke bisarre omstendigheter allerede har fått ham helt på styr. Etter en alvorlig skade våkner han opp hos en fremmed familie, pleiet av ekteparet Grace (spilt av Amy Ryan) og Roger (spilt av Nathan Lane), som var ansvarlige for ulykken. Mens han mottar omsorg og pleie fra dem, blir Beau stadig utsatt for absurde og skremmende hendelser som skjer med urovekkende hyppighet. Han prøver desperat å lete etter måter få dratt hjem til moren, til tross for de stadig mer uhyggelige hindringene som dukker opp på veien.
Joaquin Phoenix som Beau, Amy Ryan som Grace, Nathan Lane som Roger
Beau is Afraid er skrevet, regissert og produsert av Ari Aster, med danske Lars Knudsen som medprodusent, i samarbeid med A24. Filmen markerer Asters tredje samarbeid med A24, etter hans tidligere to skrekkfilmer Hereditary (2018) og Midsommar (2019), og tar det surrealistiske, mørke og forstyrrende til nye høyder.
Vi får se stadige flashbacks til Beaus vanskelige barndom med den overbeskyttende moren Mona (som i yngre versjon spilles av Zoe Lister-Jones). Faren hans døde under unnfangelsen og moren insisterer på at han må holde seg unna sex, fordi han lider av en sjelden medisinsk tilstand hvor han vil dø hvis han får en orgasme. En trist slutt ble det også på ungdomsforelskelsen hans i jenta Elaine, da hun ble nektet å tilbringe tid med ham og han endte opp alene med moren igjen. Det kanskje ikke så rart at Beau har endt som en nevrotisk einstøing?
Patti LuPone som Mona Wassermann, Beaus mor.
Beau is Afraid er en surrealistisk og mørk tragikomedie med skrekktendenser som tar deg med på en tre timers lang reise der regissøren Ari Aster pusher grensene for det forstyrrende og skrekkelige. Filmen inneholder også mørk humor og tristesse, og kan beskrives som delt inn i fire akter, inkludert en animert sekvens som tar publikum inn i Beaus symbolske indre reise. Jeg lo mye under filmen, og det er imponerende hvordan den kombinerer det grusomme og forstyrrende med herlig svart humor på en suksessfull måte.
Joaquin Phoenix leverer nok en gang en imponerende skuespillerprestasjon i rollen som den nevrotiske Beau. Han dykker ned i rollen og formidler et komplekst følelsesspekter preget av frykt, angst og skyld. Han virker usikker og spak i de fleste situasjoner, omringet av en verden han ikke helt forstår og omstendigheter som overvelder ham. Patti LuPone og Zoe Lister-Jones gjør begge en solid jobb i rollen som den rike, berømte og bebreidende moren. Samspillet mellom Amy Ryan, Nathan Lane og datteren Kylie Rogers skaper en unaturlig «familieidyll» som er tilfredsstillende forstyrrende. Dennis Ménochet leverer også en festlig portrettering av den tungt PTSD-rammede krigsveteranen Jeeves.
Det er vanskelig å finne en film som ligner på Beau is Afraid. Hvis jeg måtte trekke paralleller til noe som helst, ville det være til Jobs bok i Det gamle testamentet. Beau går gjennom mye lidelse i denne filmen. Noen av scenene minner meg også om kunstneren Matthew Barneys filmspråk. Filmen er Murphy’s lov i praksis, alt som kan gå galt med Beau går virkelig galt. Filmen er et visuelt slag i ansiktet, med store tablåer av galskap, dype kontraster og variert visuell stil. Musikken og den visuelle estetikken forsterker og underbygger filmens tema, og opprettholder en ubehagelig og forstyrrende atmosfære filmen igjennom. Aster sparer ikke på visuelle skildringer av det groteske, voldelige og outrerte. «Weird-shit-o-meteret» er på max mye av tiden!
Joanquin Phoenix som Beau.
Beau is Afraid utforsker en rekke interessante tematikker, inkludert traumer, angst, frykt, sorg og skyld, samt komplekse familiedynamikker. Filmen skildrer en kontrollerende og fryktpreget mor som har overført sine tendenser til sin sønn. Utforskningen av denne forstyrrede mannens psyke gjør dette til en film fylt med særegne og surrealistiske elementer som gir den en egenartet appell. Den utforsker store og tankevekkende temaer samtidig som den holder seg tett på hovedpersonens indre reise. Gjennom filmen må Beau konfrontere og forsøke å overvinne sine egne frykter i verden som arbeider imot ham.
Jeg tror denne filmen ikke vil falle i smak hos alle. Selv om jeg personlig ikke har noe problem med en tre timer lang spilletid, kan jeg se hvordan noen kan synes at plottet er forvirrende og uklart til tider, og at filmen kunne vært kortere. Ari Asters fans vil definitivt sette pris på denne filmen, og den er også verdt å se for de som ønsker å utfordres av en type film de aldri har sett før.
Ingenting kan helt forberede deg på denne overveldende, surrealistiske feberfantasien av en film! Dette er et imponerende og unikt stykke filmkunst. Helt klart den sykeste filmen jeg har sett på lenge, kanskje noen gang!
