En fremmed ung mann banker tilfeldigvis på døren i det Charlie har fått akutte brystsmerter sittende i sofaen sin. Den unge mannen åpner døren og ser den skamfulle kraftig overvektig Charlie med åpenbare brystsmerter i en privat situasjon. Charlie ber gjennom smertene den unge mannen lese noen håndskrevne papirer høyt for ham. Det verste av smertene går bort og situasjonen roer seg. Den unge mannen vil ringe etter ambulanse, men Charlie nekter; han benytter seg ikke av sykehus.
Den unge mannen heter Thomas og er en kristen misjonær som går dør til dør. Han blir sittende med Charlie til Liz ankommer og tar kontroll over situasjonen. Hun er sykepleier og venninne av Charlie. Før Thomas går reiser Charlie seg for å gå på do. Vi får se den 300 kg tunge mannen komme seg opp av sofaen og ut av rommet ved hjelp av en kraftig gåstol. Thomas får på nytt se hvor syk Charlie er og hvilken livskvalitet han har.
De håndskrevne papirene Charlie ba Thomas lese for ham var en skolestil om The Whale av Herman Melville. Boken er bedre kjent som Mody Dick. Charlie jobber som foreleser og fjernunderviser i engelsk litteratur for førsteårsstudenter. Han brenner for faget sitt og undervisningen er det siste han har igjen nå som helsen for alvor har begynt å svikte. Vi får tidlig vite at Charlie bare har en ukes tid igjen å leve ettersom han nekter å ta imot behandling. Filmen viser hans siste dager i den lille leiligheten. Thomas misjonerer for New Life; en kristen dommedagskult som Liz kaller det. Trosamfunnet New Life blir i filmen brukt til å representere nord-amerikansk kristen tro. Thomas tror naivt at han kan hjelpe Charlie til frelse gjennom bl.a. bibelen. Charlie på sin side har lest bibelen flere ganger uten at det har endret hans ateistiske livssyn. Liz er heller ikke troende. I tillegg beskylder hun New Life for å ha tatt livet av sin bror, Charlie sin tidligere kjæreste.
Charlie spilles av Brendan Fraser. Vi husker ham godt fra hovedrollen i The Mummy-filmene. Det er dog lenge siden de ble spilt inn og Fraser har også vært borte fra Hollywood i noen år. Nå er det en eldre og mindre spenstig Fraser vi får se, men skuespilleren i ham er der fortsatt. Han spiller troverdig med overvekten og sminken han er påført i det det kun er ansiktet hans som er ekte på skjermen. Vi får se en mann som har mistet livsviljen og som har blitt rammet av sykelig overvekt gjennom trøstespising av usunn mat, og ikke minst et ønske om å avslutte et ulykkelig liv.
Liz, spilt av Hong Chau, og Thomas, spilt av Ty Simpkins, blir meningsmotpoler i filmen. Liz bruker fakta og sunnfornuft til å påvirke Charlie, mens Thomas vil hjelpe ham med tro og frelse. De to skuespillerne får dette bra til med Chau som naturlig streng liten dame og Simpkins som snill ung myk mann.
Regissør Darren Aronofsky er kjent for bl.a. Requiem for a Dream. En film om fire unge personer med livet for sine føtter som blir rammet av dårlig somatisk og psykisk helse gjennom rusavhengighet. De ender til slutt opp i hver sin onde sirkel; alle fanget av sin avhengighet. Grunnhistoriene i de to filmene er ikke ulike. Men The Whale fremstår som svært USA-sentrisk med sin fremstilling av tro mot ateisme, synet på homofili og helsevesen, og viktigheten av penger for å bli lykkelig.
Filmen er i 4:3-format og bokstavlig talt mørk. Begge deler åpenbare kunstneriske avgjørelser av Aronofsky, men for meg fungerer begge dårlig. Det brede kinolærretet blir ikke fullt utnyttet og den norske underteksten skinner kraftig i filmens lave lysstyrke. Avgjørelsen om å bruke Fraser i hovedrollen er dog god, for Fraser sitt ansikt i det han på ulykksalig vis nyter å frotse er filmens krumtapp.
Jon Christian Brekke
