USA 2022
Regi: Steven Spielberg
Manus: Steven Spielberg, Tony Kushner
Skuespillere: Michelle Williams, Paul Dano, Seth Rogen, Gabriel LaBelle, Jeannie Berlin, Julia Butters, Robin Bartlett, Keeley Karsten, Judd Hirsch
Sjanger: Drama
Lengde: 151 minutter
Norgespremiere: 3. februar 2023
En lidenskap kan være både en lykke og en ulykke. En følsom gutt hekter seg tidlig på sin lidenskap for filmskaping. Han vokser opp i 1950-tallets USA sammen med tre søstre i en dysfunksjonell familie. Filmen tar for seg hans historie fra liten gutt til han får sin første jobb i filmbransjen som voksen. Vi får se en oppveksten på godt og vondt i denne halveis selvbiografiske filmen fra Steven Speilberg hvor lidenskapen er verktøyet for å skape sin egen lykke.
Året er 1952 og i New Jersey er en liten gutt på vei inn på kino for første gang. Med ham er mor og far. Han forteller dem om sine forventninger om et mørkt rom med store mennesker. Foreldrene setter seg ned på huk for å forklare på hver sin måte hva kino er. Så forskjellige er forklaringene de to kommer med at det for et lite barn vanskelig kan forstås at de snakker om det samme. Etter filmen skjønner foreldrene at noe er på ferde med gutten, men ingen av dem klarer med det første å koble det til voldshendelsene og en stor togulykke i filmen de nettopp har sett sammen. Men til slutt gjør mor koblingen. Hun lar sønnen gjenskape togulykken med en modelljernbane og lar ham samtidig filme det med fars filmkamera. Tanken er at sønnen da kan se togulykken flere ganger helt til den ikke er skummel lenger.
Ikke bare har mor rett, men hun tenner en interesse hos lille Sammy. En interesse som med tiden utvikler seg til en lidenskap for filmskaping. Moren, Mitzi, jobber som konsertpianist og er en sann kunsterånd. Hun elsker sine barn, sin ektemann og til og med ektemannens kollega og bestekompis, kalt onkel Bennie, som de tar med på familieaktiviteter. Båndet mellom mor og sønn ligger dobbelt opp ettersom de begge er kunstersjeler. Dog med morens personlighet følger også følelsmessige høye bølgetopper og likeledes dype bølgedaler. Bedre blir det ikke av at familiefaren, Burt, tydelig hører hjemme på autismespekteret. Han er en kjærlig far, men klarer bare å registrerer overfladiske føleleser hos andre. Samtidig faller han stadig for fristelsen til å snakke detaljert om jobben sin som dataingeniør med familien. Heldigvis er onkel Bennie ofte til stedet med sitt gode humør og sosiale evner.
Filmen fremstår som godt planlagt for alt henger sammen. Scenene består av tydelige og klare bilder hvor lyset er akkurat passe. Overgangene scenene imellom føles naturlige. De er som togvogner koblet sammen til en sammenhengende helhet. Godt håndverk er lett å overse når resultatet påkaller oppmerksomheten slik. Men mye godt håndverk har åpenbart blitt lagt ned her. Mitzi som øver seg på klaveret er en lydkilde i en scene og filmmusikk i en annen. Historieelementer som presenteres flere ganger, stadig tydeligere, før de blir rotfestet i fortellingen. Sammy sine følelser som i noen scener er så tydelige, ikke fordi de overspilles, men fordi scenen er bygget opp for å støtte skuespillet. Spielberg virker til å ha utnyttet alle knepene han har tilegnet seg i sin karrier for å lage denne filmen.
Sammy spilles av Mateo Zoryan Francis-DeFord i filmens første 20 minutter. Dette er et godt valg av flere grunner. En av dem fordi han ser ut til å være snytt ut av nesen på Paul Dano som spiller Burt. Dano på sine side får godt frem faren som traust kontorisk med fokus på egne tanker og planer. Dette i kontrast til Michelle Williams sin troverdige fremstilling av den følelsesmessig intense, varierte og ustabile Mitzi. Gabriel LaBelle spiller Sammy resten av filmen. Man kan lett tenke seg at Spielberg har lett lenge før han fant LaBelle, for skoen passer. Gitt hvor godt filmen er prosjektert er det ikke lett å vite hvor godt LaBelle passet for rollen, eller rollen som Sammy ble justert for LaBelle. Overbevisende er det uansett.
Steven Spielberg sitt navn er som regel nok til å selge kinobilletter for en film. Her får publikum både Spielberg sin skapende innsats både som manusforfatter og regissør, og en biografi som visstnok nesten er hans egen i samme film. Vi følger gutten som finner sin lidenskap og fremtid i filmskaping. Vi får se filmskaping som selvrealisering og hvordan den gir regissøren sosial definisjonsmakt. Alt kommer sammen i filmen som er et kjærlighetsbrev til filmkunsten. Dette er en film Spielberg kommer til å bli husket for.
Jon Christian Brekke
