Alt for sent snubler en vakker blondine inn døren til prøvelesningen for en TV-rolle. Castingcrewet reagerer med forundring og irritasjon, men bestemmer seg for å gi henne en sjanse. Få minutter etter å ha sett henne utføre all verdens underlige ablegøyer, imitasjoner og merkelige utfall knekker de sammen i latter. Konfrontert med hennes humor og vinnende personlighet ser de seg nødt til å revurdere førsteinntrykket og utformingen av rollen i sin helhet.
Året er 1964 og den smellvakre Barbara Parker (spilt av Gemma Arerton) vinner førsteplassen i skjønnhetskonkurransen Miss Blackpool Belle. Ikke bare har Barbara utseende med seg, men er full av humor og liv, noe omgivelsene dessverre setter liten pris på. Livet hennes videre virker hogget i stein, hun skal jobbe på fabrikken på faren George (spilt av David Threlfall) og skal slå seg ned med kjæresten Aiden (spilt av Kyle Pryor), Blackpools kjekkeste slakter. Det blir stor oppstandelse da hun bryter med familiens forventninger og dropper fremtidsplanene. Barbara har større ambisjoner og stikker av til London for å søke lykken som TV-stjerne i humorprogram.
Livet som venter henne i London er ikke lett og hun blir nødt til å ta en midlertidig jobb som hatteselger i et varemagasin. Barbara er relativt naiv og ikke vant til hvordan ting fungerer i storbyen. Da en av kundene hennes, en eldre herremann med tvilsomme hensikter, ber henne med ut på en forestilling går alt fryktelig galt. I løpet av kvelden møter hun likevel en person som blir en viktig kontakt for henne videre, teateragenten Brian Debenham (spilt av Rupert Everett). Overbevist av hennes humor og sjarme sier han seg villig til å bli agenten hennes og prøver å skaffe henne skuespillerjobber.
Gemma Arerton som Barbara, Rupert Everett som Brian Debenham .
Funny Woman er regissert av Oliver Parker, som er mest kjent for filmadapsjonene av Shakespeares Othello og Oscar Wildes The Importance of Being Earnest. Serien er en adapsjon av Nick Hornbys roman Funny Girl fra 2016. Boka ble adaptert til filmformatet av Morwenna Banks som også spiller rollen som Debenhams kone Patsy i serien. Hun forandret tittelen på serien fra «Girl» til «Woman» for å bedre reflektere vår samtid.
Debenham får Barbara til å ta artistnavnet Sophie Straw og prøver først å skaffe henne jobber basert på utseende hennes. Barbara tar imot noen av disse oppdragene heller motvillig og er ikke interessert i å spille på utseende sitt. Økonomien tvinger henne likevel til å ta et midlertidig oppdrag som danser på en av strippeklubbene i Soho. En dag smiler lykken til henne og Barbara klarer å lure seg inn på en audition for humorprogrammet The Awkward Squad. Barbara passer ikke til rollen i det hele tatt, men med sin vinnende personlighet, skrudde humor og kreativitet klarer hun å overbevise produsenten og manusforfatterne i så stor grad at de skriver om rollen til å passe henne.
Barbara, nå kjent som Sophie, arbeider hardt sammen med produsenten Dennis (spilt av Arsher Ali), skuespilleren Clive (spilt av Tom Bateman), manusforfatterne Bill (spilt av Matthew Beard) og Tony (spilt av Leo Bill) for å lage pilotepisoden til en humor-sitcom de håper vil overbevise produksjonsselskapet CTV om å produsere. Vil TV-drømmen til jenta fra Blackpool gå i oppfyllelse, eller må hun pakke sakene og reise tilbake i skam og skuffelse?
Gemma Arerton portretterer Barbara/Sophie med mye sjarm og varme. På tross av et fagert utseendet er det den livlige personligheten til Barbara det som gjør at man virkelig liker karakteren. Hennes tykke Blackpool-dialekt, upretensiøse humor og tullete personlighet står i kontrast til kulturen hun møter i TV-bransjen. Kontrastene mellom kulturen i London og Barbaras familie fra Blackpool kommer også veldig tydelig fram. Samspillet mellom karakterene i teamet som prøver å produsere serien sammen med henne fungerer utmerket, med interessante personligheter som utfordrer hverandre, iblandet intriger, forelskelser og sjalusi.
Funny Woman viser tydelig kulturforskjellene mellom nåtiden og 60-tallet. Samfunnet som vises er tydelig mannsjåvinistisk og opptatt av utseende, med tydelige forventninger til hva slags roller kvinner kan og ikke kan ha. Tanken om at kvinner ikke kan være morsomme finnes dessverre fortsatt i deler av underholdningsbransjen, på tross av store framskritt. Morwenna Banks har valgt utvide spekteret av skuespillere med ulike etiniske bakgrunner i serien, enn det som finnes i den originale romanen av Nick Hornby, mer i tråd med dagens samfunn.
I Funny Woman ser vi mye bruk av gamle, kolorerte opptak fra London på 1960-tallet, hvor Barbara er klippet inn. Noen vil nok finne dette sjarmerende, andre litt irriterende da disse korte sekvensene ikke ser veldig troverdige ut. En annen side ved serien er at den mikser talemåter og oppførsel fra nåtiden med kulturen fra 60-tallet. Den klarer å gjenskape flere sider ved tiden den skal være satt i, men klarer aldri helt å selge illusjonen 100%. Funny Woman tar uansett opp viktige temaer som sexisme, seksualitet, seksuell trakassering og rasisme som en del av kulturrevolusjonen på tiden og som fortsatt er høyst aktuelle i dag.
Hvis du liker periodedramaer og ikke er overdrevent opptatt av en 100% gjenskapelse av tiden den er satt i er Funny Woman definitivt en serie som er verdt å se. Den byr på masse humor og varme, en veldig fin gjengivelse av 60-tallets estetikk og tidsånd om ikke annet, samt et fengende tidsriktig soundtrack.
Streaming:
